SPØRSMÅL TIL SAMETINGSRÅDET

På bakgrunn av den siste tids hendelser i og omkring Samisk Hus i Oslo, hvor det er avdekket misbruk av de økonomiske midler som Samisk Hus har fått bevilget, med Sametinget som den største bidragsyteren, er det grunn til å stille spørsmål ved bevilgningen på 331.000 kroner under revidert budsjett i 2020.
Under behandlingen av revidert budsjett i 2020, fremmet Sametingsrådet en ny budsjettpost under kap. Samiske språksentre, der Samisk språksenter i Oslo kom inn under Sametingets ordinære budsjettordning med 331 000 kroner.
Det kan i ettertid se ut som denne budsjetthandlingen ikke primært var å etablere et permanent samisk språksenter i Oslo, men å få midler til å dekke et underskudd som følge av privat bruk av Samisk Hus sin driftskonto, deriblant utbetaling av lønn til styreleder i Samisk Hus.
Samefolkets Parti vil derfor stille følgende spørsmål til Sametingsrådet;Var Sametingsrådet kjent med at midlene til permanent etablering av Samisk språksenter i Oslo sannsynligvis ville brukes til å dekke et underskudd av driften av Samisk Hus som følge av det økonomiske misbruket som nå er avdekket?

14.06.2021

Oppfølging av sak om #metoo fra 2018!

#Metoo som skyllet inn over samfunnet i 2017 skapte et rom for å snakke om det alle visste. Endelig sa noen høyt det andre bare hvisket om. Og; det gav håp om endring.
I 2020 skyllet en ny bølge over samfunnet. Flere sa fra, bokbransjen snakket ut og folkemusikere kom med et opprop.
SàpmiToo, forlengelsen av #metoo arrangerte konferanse i Kautokeino og Màze for å belyse kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep og hvordan kunst kan belyse denne problematikken.
Politimester Ellen Katrine Hætta sier at samer snakker mer mellom linjene og med blikk enn den øvrige befolkningen og at dette er viktig i belysningen av samisk #metoo.
Vi trodde at med disse tiltakene var vi på vei!
Vi trodde at nå startet den helende prosessen. Vi trodde vi hadde lagt fra oss skylden og skammen.
Vi trodde at vi hadde tatt et oppgjør med uønsket seksuell oppmerksomhet i det samiske samfunnet. Vi trodde at terskelen for å si fra var lavere og vi trodde at oppsto uønsket seksuell oppmerksomhet, ville det blitt slått hardt ned på.
I kjølvannet av det som nå rulles opp av ukultur på Samisk Hus i Oslo, med misbruk av økonomiske midler og blanding av roller, dukker det nå opp historier om seksuell trakassering. En kvinne, som har jobbet på Samisk Hus forteller om at seksuell trakassering har vært et stort problem for kvinner, skeive og unge folk. Hun forteller om forventet jobbing langt utover avtale og skjedde det noe hva angår trakassering, var det bare å ignorere det.
«For mye guttastemning på huset» Tidligere leder og nestleder i Oslove Nuereh beskriver noe av det samme som den unge kvinnen.
Sametingsrådet må, som den største eieren i Samisk Hus, være seg sitt ansvar bevisst. De må ta tak i det som skjer. Det må ryddes opp. Samisk Hus i Oslo, som den største samiske institusjonen i Sør-Norge må være et trygt sted for alle. Brukerne av huset skal vite at det alltid er riktig å si fra, det er alltid rett å varsle og den som varsler skal aldri stå alene.
Samefolkets Parti forventer at en opprydningsaksjon, både med misbruk av økonomiske midler og med uønsket seksuell trakassering iverksettes umiddelbart.

Sametingets redegjørelse om opplæringsloven

Saken omhandler opplæringsloven i sin helhet, og det er lett å være enig i at loven har store mangler, og mange hull som må tettes, om samisk opplæring kunne sidestilles med norsk opplæring.

Ser man på språkopplæring er gapet mellom norsk og samisk enda større.

Samefolkets Parti vil derfor fokusere på språkdelen av opplæringsloven.

Spørsmålet vi må stille oss er;

Hvordan skaper vi flere samiske språkbrukere?

Historisk sett overføres språk fra foreldre til barn gjennom naturmetoden. Altså det muntlige språket. Etter hvert lærer barna seg å lese og å skrive. Til slutt kommer grammatikken.

Altså en tre-trinns læringskurve.

Samisk språkopplæring skjer også i tre trinn, men her går man motsatt vei.

Først grammatikk, så lesing og skriving, og til slutt det muntlige språket.

Spørsmålet er;

skaper vi samiske språkbrukere med den dagens modell?

Nyere forskning viser at aktivt bruk av språket er det som gir best læring.

Jeg vil i denne sammenheng vise til en masteroppgave av Ellen Ravna fra 2019;

«Muntlig kommunikasjon på samisk ved fjernundervisning».

Ellen Ravnas konklusjon er at man først skal lære barna å snakke samisk, deretter kommer grammatikken.

Og slik skaper vi samiske språkbrukere.

Konklusjonen i Ravnas forskning er også helt i tråd med det den kjente sørsamen, avdøde Nils Kappfjell, sa under en av samekonferansene på 70-tallet.

Sitat:

«Det samiske språket læres best i de røykfylte kåtene».

Det er mye visdom i Nils Kappfjells utsagn.

Og det må vi ta lærdom av.

De samiske bokbussene

Bokbussene er en viktig samisk institusjon i mange samiske områder, særlig der samisk språk og kultur er utfordret. Bokbussene formidler og bringer ut til folket samisk litteratur. Det er like viktig som at litteratur produseres. Derfor må bokbussene bestå.

Sametinget er omtrent den eneste institusjonen som finansierer litteratur og annen skriftlig materiale på samisk. Derfor er det viktig å styrke finansieringen av dette. Det må gjøres gjennom at det overføres mer midler til dette, og at Sametinget i sine egne prioriteringer setter av tilstrekkelig med midler til denne produksjonen.

Staten har strammet inn budsjettene og Sametinget har problemer med finansieringen av viktige språktiltak. Derfor er det problematisk at to viktige språklige tiltak settes opp mot hverandre.

Sametinget må derfor bistå kommuner og fylkeskommuner med finansieringen. Kommuner og fylkeskommuner tåler ikke at det kuttes i Sametingets andel.

Som en midlertidig løsning foreslår SáB/SfP at inntil tilstrekkelige midler kan skaffes til veie for bedre finansiering av så vel bokproduksjon som opprettholdelse av bokbusstilbudet, kan kommuner og fylkeskommuner som i dag mottar tilskudd til språktiltak, bruke deler av dette tilskuddet til også å finansiere bokbuss tilbudet.

Bokbusstilbudet må utvikles videre og bli en sterkere kulturaktør enn det er i dag.

Samiske bokbusser - Veien videre

Samefolkets Parti viser til et brev fra Troms fylkeskommune til Sametinget om «Samiske bokbusser i Troms. Veien Videre.»

I brevet skriver Troms fylkeskommune blant annet;

/Sitat/ Bok- og kulturbussen i Sør-Troms har utviklet en samisk bibliotektjeneste i tett samarbeid med Várdobáiki samisk senter. Dette samarbeidet har vært fruktbart for begge parter.

Várdobáiki har produsert flere formidlingstiltak spesielt tilpasset formidlingsformatet på bussen, og bussens personale har utviklet sin kunnskap om samisk litteratur og kultur, og kunnskapen om formidling av dette.

For detaljer viser vi til årlig rapportering.

Med et tilskudd fra Sametinget på kr 500 000, vil et samarbeid med Várdobáiki kunne videreføres, men omfanget av dette må justeres etter nye økonomiske rammer. Vi regner med å kunne få tilgang til aktivitetsmidler fra andre tilskuddsparter til samiske arrangementer og fra Sametinget til produksjoner med hovedfokus på å fremme samisk språk.

Videre at;

Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms er eid av Kåfjord kommune og en avtale om

videreføring av denne må evt. inngås mellom Kåfjord kommune og Sametinget. Troms

fylkeskommune gir i dag kr 150 000 i årlig tilskudd til bussen.

I tillegg bidrar ved gjennom Samisk bibliotektjeneste til bussen med samiske bøker og fagkompetanse.

Dette arbeidet vil bli videreført i samarbeid med kommunene som bruker bussen.

Ved et eventuelt økonomisk samarbeid om Samisk bibliotektjeneste vil Troms fylkeskommune være villig til å styrke Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms tilsvarende det Sametinget vil bidra med til Samisk bibliotektjeneste. /Sitat slutt/

Møteleder!

Det ser ut som om de to bokbussene i Troms fylke er reddet i denne omgang.

Det samme kan man ikke si om bokbussene i lule- og sørsamisk område, slik signalene fra Nordland fylke framkommer i media.

Kan Sametingets flertall sitte rolig å se på at dette skjer, og hva vil Sametingsrådet gjøre med denne situasjonen?

Samisk språk som muntlig språk

Det samiske språket er under sterkt press. Det må derfor etableres arenaer der det muntlige språket brukes, og at det i mindre grad legges vekt på grammatikk.

Nyere forskning viser at aktivt bruk av språket er det som gir best læring.

Elevene bør i større grad få mulighet til å leke, utforske og se muligheter i språket og faget. Dette vil gjøre elevene funksjonelt samiskspråklige, og oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger.

Elevene skal få mulighet til å utforske og reflektere over samisk språkmangfold, slik at de utvikler kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.

Sametinget, og de allerede eksisterende samiske språkarenaer må oppmuntre- og gi rom til den enkelte for å styrke sin funksjonelle samiskspråklige kompetanse. Dette vil gjøre at den enkelte vil oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i varierte sammenhenger.

Spørsmål til Sametingsrådet

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti viser til at Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt er blitt påført saksomkostninger på 1,76 millioner kroner i rettsaken om byggingen av vind industri i Øyfjellet.

Rettsaken dreide seg om prinsipielle spørsmål der reindrifta mister arealer til en industriell inntrenger. Saken vil ha betydning for liknende saker om arealkonflikter i Sápmi.

Vil Sametingsrådet rekke ut en hjelpende hånd til Jillen-Njaarke ved å gi økonomisk hjelp til å dekke saksomkostningene og bidra til at Jillen-Njaarke har økonomi og annen drahjelp slik at saken kan ankes videre i rettsapparatet?

Frustrert sametings representant

-Strukturelt maktmisbruk i Sametinget

• Sametinget driver med en bevisst politikk som fratar de små partiene innflytelse. Dette skjer ved at disse ikke får nødvendige økonomiske arbeidsvilkår, de får svært begrenset taletid i plenum og fratas slik sin rett til politisk innflytelse, hevder Ann Elise Finbog fra Samefolkets parti.

Finbog viser også til at et stort antall representanter har søkt om permisjon fra kommende plenumsmøte. Dette er trend som er svært betenkelig og Finbog stiller spørsmålet om Sametinget har mistet sin relevans.

• Er det slik at folk ikke lenger ser noen vits i å møte opp til plenum fordi de føler at de ikke har noen innflytelse på Sametingets politikk? Og om så er tilfelle, bør alle varsellamper lyse blodrødt, sier Ann Elise Finbog.

Denne gangen er det hele 10 representanter som har søkt om permisjon. Noen av søknadene kommer fra posisjonen, men de fleste er fra opposisjonen, noe som er betenkelig ifølge Finbog. Kan det være slik at folk etter hvert har funnet ut av plenum i realiteten ikke har noen innflytelse og at plenum bare er en sandpåstrøer for posisjonspartienes ønsker, spør Finbog.

Hun viser til at søknadene utgjør 25 % av representantene og lurer på hva som hadde skjedd om for eksempel en firedel av Stortingets representanter til stadighet søkte om permisjon fra sine verv som folkets politiske ombud.

Om det er slik at Sametingets plenum har mistet relevans og at representantene ikke finner noen grunn til å delta i plenumsforhandlingene, er Sametinget blitt en institusjon man kan definere som et teknokrati. Og i et teknokrati er det ikke politikerne, men byråkratene som bestemmer. Plenum blir da redusert til et forum der posisjonen og byråkratenes løsninger blir formelt konfirmert.

• Sametinget utøver en form for strukturell diskriminering av de små partiene og gruppene på Sametinget. Dette skjer ved at disse får svært begrensede økonomiske midler til drift av sine partiorganisasjoner. Mens for eksempel Norske Samers Riksforbund (NSR), som i mange år har ridd på to hester ved å opptre både som politisk parti og en kulturorganisasjon, får millioner i støtte fra Sametinget, får Samefolkets parti (SáB/SfP) i underkant av tretti tusen kroner til å drive sin organisasjon, påpeker Finbog.

Hun viser til at også de andre små partiene og grupperingene er i samme situasjon som SáB/SfP. Deres virksomhet forsøkes kvalt ved at de ikke gis tilstrekkelige økonomiske krefter til å kunne øve politisk innflytelse i sametingssystemet og i samfunnet før øvrig. Denne strukturelle diskrimineringen praktiseres også ved at de små grupperingene ikke gis tilstrekkelig taletid til å argumentere for sine synspunkter.

• Systemet er rigget slik at de store partiene alltid vinner, mens de små blir avspist med et minutt eller to i taletid. Dette resulterer i at der de store får 20 minutters taletid, blir de små avspist med et minutt til hovedinnlegg og et minutt til replikk. De små blir valset ned av en arrogant Goliat og frarøvet sine politiske rettigheter, som man normalt skal ha i et representativt demokrati. Om Sametinget skal ha legitimitet i samfunnet, må skuta snus før den kjøres på grunn, sier Finbog og krever at det skjer en endring både i de økonomiske vilkår og retten til taletid i Sametingets organer.

Patentering og bruk av samiske symboler

Forslag til ny sak fra Samefolkets Parti v/ Ann-Elise Finbog

I den senere tid har det vært en heftig debatt i sosiale medier om bruken av samiske symboler. Grunnen som de fleste kjenner til, er at en kommersiell, privat bedrift har søkt om- og fått godkjent patent på den samiske solen. De fleste som har ytret seg i mediene mener at dette er det samiske folks eiendom og ikke kan privatiseres. Mange stiller seg tvilende til Patentstyrets kompetanse i denne saken, og mener at patentet må oppheves, har også etterlyst Sametingets rolle i saken.

Seksjonsleder for juridisk seksjon i Patentstyret Knut Bostad sier til NRK at hvis det viser seg at merkene ikke skulle vært registrert, så vil de da bli opphevet.

Videre utaler Bostad at Patentstyret også kan komme til den konklusjonen at vurderingen var riktig og da blir registreringen stående.

Dersom denne konklusjonen blir stående, er det fare for at hvem som helst kan ta patent på alle de andre samiske symbolene. Dette vil i så fall bli sett på som et av de største tap det samiske folk er blitt utsatt for.

Vi kan derfor kan vi ikke la Patentstyret fatte et vedtak som vil bety uerstattelig tap for det samiske folk.

Til NRK uttaler Sametingsrådet at «Vi ønsker at Patentstyret kontakter sametingsrådet i saker som angår bruk av samiske symboler, før Patentstyret vedtar søknader om bruk av samiske symboler.

Samefolkets Parti mener at det ikke holder med ønsker i en så viktig sak.

Samefolkets Parti fremmer dette som en ny sak som må settes på dagsorden med øyeblikkelig virkning.

Samefolkets Parti mener videre at Sametingsrådet må ta kontakt med Patentstyret for å starte en dialog om bruken av samiske symboler.

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets parti advarer posisjonen på tinget

Sametinget undergraver sin eksistens

Plenumsleder Tom Sottinen bekrefter overfor avisa Ságat den urett som skjer mot de små partiene som er representert på Sametinget. De store får hevde sine meninger gjennom betalte heltidspolitikere og gjennom feite økonomiske overføringer til sine partiorganisasjoner, mens de små må greie seg med smuler fra de rikes bord, sier Ann Elise Finbog fra SáB/SfP.

Mens det formelt er lagt opp til en rettferdig fordeling av taletid og økonomiske midler, viser praksisen at dette ikke etterleves. Ser man helhetlig på de økonomiske overføringene til de store partiene, viser dette en klar favorisering av de som sitter med makta i forhold til opposisjonen.

Når man vurderer de økonomiske betingelser for partiene på Sametinget, må det helhetlige bildet komme fram. Her må både tilskudd til hovedorganisasjonene og det som brukes til politikerlønn for posisjonens folk, ses i sammenheng. Da vil skjevhetene komme fram.

Det samme gjelder for taletid. Her er det faktisk fastslått i Sametingets forretningsordning i paragraf 18, at de små gruppene må få mer taletid enn det de forholdsmessig har krav på.

Paragraf 18 skal sikre en rettferdig ordning, der de små også gis tid til å fremme sin politikk, og slik skape likeverdige vilkår for partiene. Men dette fungerer ikke i praksis. Fordelingen av taletid avspeiler ikke det paragraf 18 legger opp til, nemlig en ordning som sikrer taletid for alle. Og dette er et demokratisk problem som faktisk undergraver selve fundamentet for opprettelsen av Sametinget, hevder Ann Elise Finbog.

Hun viser til at nettopp prinsippet om mindretallets rett til å forme sitt samfunn og sin egen hverdag, er hovedgrunnen for opprettelsen av Sametinget. Om Sametinget sjøl bryter med dette prinsippet, undergraver man sin egen eksistens. Sametinget må sørge at mindretallet får hevde sin rett og at det gis gode arbeidsvilkår for alle som er representert på tinget.

Slik situasjonen er i dag, er det nærmest slik at de små brukes som alibi for å gi Sametinget et skinn av demokrati. Vi må vokte oss vel for at ikke våre kritikere får rett i sine påstander om at tinget styres av en elite som ikke tar hensyn til grasrota i det samiske samfunn. I Sametinget må mindretallets rett holdes høyt i hevd ikke minst for at folk skal anse tinget som en viktig faktor i samfunnet, understreker Finbog i Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti.

Hun vil fremme egen sak i ukens plenum om revurdering av de økonomiske rammene for partistøtte. Likeledes stiller hun spørsmål til Sametingsrådet om hvorfor paragraf 18 ikke praktiseres av plenum. Hensikten med denne paragrafen er nettopp å sikre tilstrekkelig taletid for de små partiene til å fremme sin politikk.

Konstituering

Møteleder!

Jeg viser til mine uttalelser om «Strukturelt maktmisbruk i Sametinget» i avisa Sagat den 24.08, der jeg blant annet uttaler meg om fordeling av taletid til de enkelte grupper representert i Sametinget.

Plenumsleder Tom Sottinen kommenterer min kritikk i samme avis og viser til at taletid er fastsatt etter forretningsorden vedtatt av plenum.

Her viser jeg til forretningsorden § 18 Taletid og debatt, der det blant annet heter;

«Taletiden fordeles forholdsmessig etter de forskjellige gruppenes størrelse, dog slik at grupper med få representanter får mer taletid enn det de forholdsmessig skulle fått».

Møteleder!

Dagens praksis bryter med § 18. Dette gjelder også for dette møtet.

Samefolkets Parti ber derfor om at det foretas en ny fordeling av taletid, der det vises respekt for formålet med § 18, nemlig en rettferdig fordeling av taletid.

Forslag til ny sak

Samefolkets Parti mener at den økonomiske støtten som Sametinget fordeler årlig til partier og grupper som er representert i Sametinget må endres. Slik tilskuddene fordeles i dag blir den økonomiske forskjellen mellom de enkelte gruppene ufordelaktig for de små gruppene.

Denne ordningen kan ikke fortsette.

Samefolkets Parti ber derfor Sametinget om å evaluere dagens ordning, og legge frem et nytt forslag til økonomisk ordning.

Dette arbeidet må igangsettes så snart som mulig.

Protokolltilførsel fra Samefolkets Parti/Sámeálbmot Bellodat i sak 48/18:

SáB/SfP viser til at plenumsledelsen i sak 48/18, valgte å sette til side §24, nest siste avsnitt i Sametingets forretningsorden som lyder;

I særskilte tilfeller kan Sametinget med to-tredjedels flertall godta å behandle forslag og merknader som ikke er levert innen fristen i b).

Det gis altså anledning for Sametingets plenum å avgjøre om en sak skal tas opp til behandling eller ikke. Dette har plenumsledelsen ikke adgang til. Plenum skal gis adgang til å stemme over hvorvidt en merknad etc. skal tas med i sakens dokumenter eller behandles under saksbehandlingen. Plenumsledelsen har brutt Sametingets forretningsorden, ref. §24, nest siste avsnitt, ved å hindre plenum i å stemme over merknaden til SáB/SfP i sak 48/18, der oppdrettsnæring og forbud mot bruk av hydrogenperoksid blant annet er kommentert.

SáB/SfP vil måtte vurdere å bringe denne saken inn for Sametingets kontrollutvalg.

Økonomiske støtte til de politiske gruppene på Sametinget

Representanten Tor Gunnar Nystad bør gå stille i dørene når det gjelder økonomiske støtte til de politiske gruppene på Sametinget. Han bør også holde seg til fakta og ikke operere med tallmagi for å bortforklare de økonomiske fordelene NSR har som leder av posisjonen.

NRS sin gruppe har i mange år tilegnet seg økonomiske midler som tilhører Samefolkets Parti. Tilskudd NSR gruppe får for de to fellesrepresentantene fra valgkrets Øst, utgjør årlig kr. 186.200. Alt dette havner i NSR sin lomme til tross for at Samefolkets Parti helt klart har krav på halvpartene av disse pengene, sier Ann-Elise Finbog.

Hun påpeker at dette er en praksis NSR har praktisert siden 2009. Kun en gang har NSR vist vilje til å gjøre opp for seg og overført et beløp på kr. 50.000 til SáB/SfP. Men dette dekker på ingen måte det åpenbare krav Sáb/SfP. Om vi ser på de tre siste årene, har NSR fått utbetalt totalt kr. 558.600 for de to fellesrepresentantene. Halvparten av dette, kr. 279.300, tilhører rettelig SáB/SfP, men vi har ikke sett ett rødt øre av disse pengene.

Ellers er jo Tor Gunnar sitt regnestykke om gruppestøtte et rent fantasiprodukt. Han blander sammen totalstøtte til enkeltgrupper med støtte som er basert på antall representanter. Han underslår glatt at NSR får i underkant av 1,7 millioner kroner i gruppestøtte, samtidig som NSR som kulturorganisasjon mottar et like stort beløp. Siden NSR på denne måten opptrer med to ansikt, ett som politisk parti og ett som kulturorganisasjon, får de både i pose og sekk, til sammen 3,4 millioner i direkte støtte.

Som posisjonsparti har NSR i tillegg 4 heltidspolitikere og politisk rådgiver i full stilling og blir slik en privilegert maktfaktor på Sametinget. Posisjonen har også fordelen av å kunne bruke ressurser fra administrasjonen og er derfor en elitegruppe i forhold til de små. Det blir Davids kamp mot Goliat.

NSR gjør lurt i å feie for egen dør, før de retter pekefingeren mot andre. Manipulering med tall som ikke har noe hold i virkeligheten, bør de holde seg for gode til og de bør snarest gjøre opp sitt økonomiske mellomværende med SáB/SfP.

Sametingets redegjørelse om næringspolitikken.

Sametingsrådet starter i sin redegjørelse om næringspolitikken med følgende utsagn;

For å sikre ett materielt kulturgrunnlag for positiv utvikling for samisk kultur og språk ved å sikre bosetting og sysselsetting i samiske områder må Sametinget fremme en bærekraftig og positiv økonomisk utvikling.

Og møteleder; Dette er et utsagn det er lett å stille seg bak.

I 2011 behandlet og vedtok Sametinget en melding om næringspolitikk. Sametingets hovedmål i den meldingen var;

Et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo.

Og møteleder; Dette utsagnet er det også lett å være enig i.

Når det gjelder fremtidige utfordringer skal næringsutviklingen skje på en bærekraftig måte, der hensynet til kultur, natur og miljø skal være den røde tråden i satsningen.

Sametingets mål for den fremtidige næringspolitikken skal være:

Et bærekraftig, sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftig samisk kultur, språk og samiske lokalsamfunn.

Sametinget skal ut fra egne målsetninger og samfunnsbehov utvikle og forme en næringspolitikk som skal styrke grunnlaget for fremtidens generasjoner og det samiske samfunn.

Ja, møteleder. Teorien er det ingenting i veien med. Den kan nok de fleste i denne sal være enig i. Men så var det dette med liv og lære. Det er ikke bestandig så enkelt. Det har vi fått demonstrert i den siste tiden.

La meg møteleder fokusere på to saker.

Bokbussenes fremtid

Helårsvei til Nervei i Gamvik kommune.

Nå er jo Bokbuss-saken behandlet tidligere i dag, slik at det ikke er særlig matnyttig å kommentere dette ytterligere, bortsett fra at eksistensen til disse bussene etter dagens behandling fortsatt er usikker. For øvrig vil jeg påpeke at Bokbussene er en viktig samisk institusjon som genererer litteratur, kultur og arbeidsplasser.

Helårsvei til sjøsamebygda Nervei er en annen viktig sak. Nå er det møteleder ikke slik at Samefolkets Parti mener at Sametinget skal bli en veientreprenør. Sametinget kan heller ikke fullfinansiere et slikt prosjekt. Sametinget kan imidlertid gi en symbolsk sum som viser at vi støtter den type arbeid som bygdefolket har igangsatt selv, jfr. bevilgningene i 2005 og 2008.

Det Sametingsrådet imidlertid kan og bør gjøre er å ta et aktivt initiativ overfor stat, fylke og kommunen med sikte på å sikre finansiering av helårsvei til sjøsamebygda Nervei, jfr. vårt forslag til ny sak; «Finansiering av helårsvei til Nervik i Gamvik kommune».

Avslutningsvis ser Samefolkets Parti frem til den bebudede meldingen om Sametingets næringspolitikk der det blant annet legges opp til en debatt om avvikling av det geografiske virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling slik vi kjenner det i dag, og rette virkemiddelbruken mot prosjekter og næringer der samisk kultur er sentralt.

Samisk barnehage i Oslo

Bydelsdirektøren i Bydel Grünerløkka foreslår å kutte lederstillinga i Samisk barnehage. Hvis dette blir gjennomført får det store negative konsekvenser for samiske barn og unges oppvekstvilkår i Oslo og omegn.

Dette vil i praksis bety at Oslo etter trettitre år avvikler sin Samiske barnehage ved at det samiske pedagogiske ansvaret legges under den norskspråklige barnehagen.

I Byrådserklæringa til Oslo Byråd står det at "byrådet ønsker å styrke og synliggjøre samenes plass i byen" og at "hovedstaden har en spesiell forpliktelse for å bidra til bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og identitet i byen".

Samefolkets Parti mener at dersom lederstillinga i Samisk barnehage fjernes, vil et av de første politiske vedtak som gjøres i Oslo etter valget, være et svik mot samisk språk og kultur.

Riksrevisjonen har nylig kommet med en rapport som er sterkt kritisk til standarden på samiskopplæringa i Norge.

Barnehagene er en viktig arena for samiskopplæringa. En eventuell nedprioritering av det samiske barnehagetilbudet i Oslo, vil føre til at situasjonen for Samisk språk forverres.

Vil Sametinget engasjere seg i denne saken for å hindre at bydelsdirektørens forslag blir gjennomført?

Kystfiskeutvalgets innstilling

• Det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

• Denne retten til fiske gjelder for alle folkegrupper.

• Retten omfatter en rett til å fiske til eget forbruk; dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller
  sammen med annen næring. Dette er en rett som den enkelte fisker har overfor fiskerimyndighetene, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.

• Retten innebærer at utvalget besvarer spørsmålet om minimumskvote positivt. Minimumskvoten gjelder ikke bare for fartøy under ti meter, men for alle fiskere bosatt i Finnmark.

• I fjordene er det en særlig rett til fiske for folk som er bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Et regionalt styringsorgan kan etter en nærmere vurdering åpne for at fiske også kan utøves av andre.

• Utenfor fjordene har fiskere bosatt utenfor Finnmark rett til fiske på lik linje med finnmarksfiskere.

• Det blir etablert et regionalt styringsorgan, i loven kalt Finnmark fiskeriforvaltning, der Finnmark fylkesting og Sametinget hver velger tre medlemmer til styret. Dette styringsorganet gir regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil utenfor grunnlinjene.

• Det regionale styringsorganet vil få myndighet til å motta og fordele kvoter og tillatelser og foreta andre disposisjoner til fremme av fjord og kystfisket i Finnmark. De kvoter som fordeles på denne måten skal være personlige og ikke
  kunne omsettes.

• Staten får et lovfestet ansvar for å tilføre det regionale styringsorganet så store ressurser, i form av kapital, kvoter eller fi sketillatelser, at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark sikres.

• I tillegg fremhever utvalget flere enkelttiltak som også vil kunne bidra til å styrke fjord- og kystfiske i Finnmark.

• Eventuelle krav om anerkjennelse av rettigheter i fjord- og kystområdene utenfor Finnmark skal behandles av Finnmarkskommisjonen.

• Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.

Sametingets rolle i utformingen av en ny fiskeripolitikk

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) viser til at kyst- og fjordfiskernes framtid er sterkt truet som følge av en fiskeripolitikk der tråldrift blir favorisert i forhold til kyst- og fjordfiskeres behov. SáB/SfP viser videre til at Sametinget ikke har fått gjennomslag i forhandlingene med staten om en sterkere beskyttelse for fiskernes rettigheter i de sjøsamiske områder i forbindelse med St. meld. 32 (2018-2019), Et kvotesystem for verdiskapning - En fremtidsrettet fiskerinæring.

Vi viser til kap. 7.6 i meldingen, Konsekvenser for det samiske folk og samisk kultur, der Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter (NIM), viser til deltakerlovens paragraf 21, 4. ledd, om at den lovbestemte retten til deltakelse for personer bosatt i sjøsamiske områder, ikke har noen verdi dersom kvotene fiskerne blir tildelt er så små at retten i realiteten er innholdsløs.

NIM foreslår også at retten til fiske og kvoter som gir et tilstrekkelig grunnlag til et livsgrunnlag, må lovfestes. Dette er nødvendig påpeker NIM om sjøsamisk tradisjon og næringsutøvelse skal sikres for fremtiden.

SáB/SfP viser til at omsatt fisk til en verdi av 2,7 milliarder kroner ikke kan redegjøres for av fiskeriforvaltningen. Det er all grunn til å tro at dette dreier seg om fiske- og kvotejuks. Vi viser videre til at torsketrålere med leveringsplikt, ikke overholder forpliktelsene om levering til landanlegg.

I stedet blir store mengder fersk torsk, sei og hyse, fryst om bord og fraktene til store fryselagre i blant annet Tromsø by og til Båtsfjord i Finnmark. Herfra blir fisken sendt til eksempelvis Kina for videre bearbeiding, før den havner i fryseboksen i Norge, pumpet inn med kjemikalier og saltvannsoppløsning.

Med bakgrunn i dette, ber SáB/SfP, at Sametinget i framtidige forhandlinger med staten om en ny fiskeripolitikk, fremmer følgende krav:

1. Det innføres en betydelig miljøavgift for fisk som blir sendt utenlands i frosset tilstand, for videre bearbeiding.

2. Det innføres en ordning der trålere og andre grupper, som sender fisk til bearbeiding utenlands, mister 20 % av sin kvote det påfølgende år med virkning inntil fangst igjen leveres til landanlegg på kysten i Norge.

3. Det overføres kvoter fra andre fartøygrupper på anslagsvis 20 000 tonn årlig, til fartøy under 11 meter, både for lukket og åpen gruppe.

Oppdrett i lukkede anlegg

Sametinget viser til at oppdrettsnæringen i stadig større grad legger beslag på fjord- og kystområder. Disse områdene er en felles allmenning som må komme felleskapet til gode, og i særdeleshet de som har fiskeri som næring. Prinsippet om en felles utnyttelse av den blå allmenningen, undergraves i dag ved at store industrikonsern styrer oppdrettsnæringen. Spesielt gjelder dette oppdrett av laks.

Sametinget er særlig bekymret for den forurensning som skjer gjennom de driftsmetoder som lakseoppdretterne anvender seg av i dag. Fiskere og fiskeriorganisasjoner har i lang tid advart mot den forurensning havbruksnæringa er ansvarlig for og de skadevirkninger dette medfører. Krav om lukkende anlegg for å hindre rømninger, forurensning ved bruk av kjemikalier, fôravfall og avføring, reises nå som et tiltak mot den økende forurensningen av fjord- og kystområder.

Sametinget viser videre til en nylig publisert forskningsrapport fra EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, som viser at oppdrettslaks har 7 ganger høyere innhold av giftstoffer enn det EFSA anbefaler. Sametinget viser også til at Eu's vanndirektiv er implementert i naturmangfoldloven, § 26 A. Direktivet regulerer også EØS avtalen og er forpliktende for Norge.

Sametinget mener tiden nå er inne for at all oppdrett skal skje i lukkede anlegg. For alle nye anlegg må det kreves produksjon i lukkede anlegg. For eksisterende anlegg må det gis maksimalt 5 år til omstilling fra åpne til lukkede anlegg.

Sametinget oppfordrer alle kommuner med oppdrettsanlegg om å bruke plan- og bygningslovens bestemmelser til å kreve forurensningsfrie anlegg, jfr. lovens § 12-7, for å sikre at oppdrett vil skje i lukkede anlegg.

Sametinget er også bekymret for at fôr-ingredienser fraktes over store landavstander og legger beslag på fiskeressurser og landområder i andre, ofte fattige land. Det må derfor satses mer på selvforsyning av fôr ut fra blant annet miljømessige hensyn og solidaritet med berørte lokalsamfunn. Sametinget viser også til, at det ved bruk av lukkede anlegg legges til rette for en bioindustriell utvikling med muligheter for større verdiskapning.

Vindkraft på land

I følge Sametingsrådet innstilling til forslag i saken heter det at;

Sametinget gir ikke tilslutning til at det legges til rette for mer vindkraftutbygging i reinbeiteområder. Belastningene med fremtidig vindkraftutbygging i kombinasjon med annen infrastrukturutbygging og også belastningen statens rovdyrpolitikk fører til, vil være for store for berørt reindrift.

Dette er det ikke vanskelig å være enig i.

Vi ser i dag store lokale konflikter som har kulminert i en landsomfattende protest mot industrianleggene i naturen. Denne konflikten vil eskalere etter hvert som vi ser naturødeleggelsene, og den folkelige motstanden vil øke.

Dette berører oss alle, reindriftssamer, kyst- og fjordsamer, fastboende samer, utmarksbrukere, alle som henter livsgrunnlaget fra naturen. Det vil berøre oss alle, enten vi bor i bygd eller by.

Vindkraften rammer hele samfunnet, ikke bare reindriftsnæringen.

Sametinget bør derfor klargjøre sin motstand, også når disse anleggene bygges utenfor reinbeiteområder.

Man må heller ikke glemme miljøaspektene. Vi ser allerede skrekkbilder av døde fugler som følge av dette.

Dette er bare begynnelsen på en varslet miljøkatastrofe.

Hva skjer den dagen man begynner å bygge industrianleggene i kyst- og havområder? Vi kan bare vente og se.

Sametingsrådet skriver videre at;

Sametinget forutsetter at folkeretten overholdes i fremtidige prosesser om vindkraft....

Sametinget bør ikke forutsette, men kreve at folkeretten overholdes.

Utbygging av vindkraftindustri begrenser allerede utvikling av nye fremtidsrettede og bærekraftige næringer som gir varige arbeidsplasser for fremtidige generasjoner.

Sametinget må også vise til at vi ikke har kraftkrise i Norge, og at vindkraftindustrien av den grunn er unødvendig.

Samefolkets Parti mener at oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør få et mye større fokus. Vi må argumentere for endring av skattereglene når det gjelder oppgradering av eksisterende vannkraft, og argumenter for endring av konsesjonsreglene.

Sametinget må også kreve at vindkraftutbygging må underlegges plan- og bygningsloven.

Planlagte industrianlegg i hav- og kystområder vil berøre den kystsamiske befolkningen.

De samiske primærnæringene er viktige kulturbærere for det samiske samfunnet og bør ha et særskilt vern mot utbyggingssaker.

Natur, miljø og friluftsområder, uten tekniske inngrep og støy vil i fremtiden bli verdsatt.

Sametinget må arbeide for å hindre utbygging av arealkrevende og naturødeleggende vindkraftprosjekter både til lands og til vanns, og se mot alternative løsninger for å møte et eventuelt økt kraftbehov i årene fremover.

NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft - Merknad fra Samefolkets Parti Ann-Elise Finbog

I følge Statkraft har Norge allerede i dag et kraftoverskudd på 10 TWh (terrawattimer) i et normalår, noe som tilsvarer kraftbehovet til over 600 000 husstander.

I dag kommer tilnærmet 100% av all kraftproduksjon i Norge fra vannkraft. Forskere ved NTNU har beregnet 23% gjennomsnittlig økning i kraftproduksjon etter oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Samefolkets Parti mener derfor at oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør ha et mye større fokus.

Utbygging av vindmølleparker bør sees i en større sammenheng enn ren kraftproduksjon. Vindmølleparker beslaglegger store landarealer som berører primærnæringer, natur, fauna og kultur.

Vi ser allerede i dag store lokale konflikter i påbegynte utbyggingsområder. Disse konfliktene vil eskalere i fremtiden, og vil berøre oss alle.

Man må heller ikke glemme miljøaspektene når det gjelder allerede igangsatte utbygginger. og planlagte utbygginger av vindmølleparker. Dette vil kunne betegnes i fremtiden som miljøkatastrofe.

De samiske primærnæringene er viktige kulturbærere for det samiske samfunnet og bør ha et særskilt vern mot utbyggingssaker.

Natur, miljø og friluftsområder, uten tekniske inngrep og støy vil i fremtiden bli verdsatt. Verdien av inngrepsfrie naturområder, områder med sårbare og truede arter og naturtyper, friluftslivsområder og reiseliv, skal vektlegges.

Dette må være bestemmende når og hvor det skal bygges vindmølleparker.

I fremtiden vil vi også oppleve Havvindparker med vindmøller på flytende installasjoner. Disse er allerede under utvikling og planlegges plassert på havområder langt fra land.

Har man tatt konsekvensanalyser om virkningen på havmiljøene. Både fisk og dyreliv i havene, og ikke minst trekkfugler. Er konsekvensanalysene som i Repparfjorden

Vi lever i en merkelig tid der miljø står høyt på dagsorden, mens kapitalkreftene får rasere land og havområder med tillatelse fra våre myndigheter

Sametinget må derfor arbeide for å stanse utbyggingen av arealkrevende og belastende vindkraftprosjekter både til lands og til vanns i de samiske områdene, og se mot alternative løsninger for å møte et eventuelt økt kraftbehov i årene fremover.

Sametinget må ta klimaendringer på alvor

Både offentlige institusjoner, privat næringsliv og enkeltpersoner tar nå miljøavtrykk på alvor i sin virksomhet. Dette har i praksis blant annet medført at reiser generelt har minsket med 3,6 millioner i perioden januar til september i år sammenliknet med samme periode i fjor. Dette betyr at klimaavtrykket i Norge er mindre i 2019 enn i 2018 som følge av at færre reiser så vel innenlands som utenlands.

Dette viser tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) offentliggjort 29. november i år.

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) mener at også Sametinget har et ansvar for å minske det klimatiske fotavtrykket i sin virksomhet. Dette kan blant annet skje ved at Sametinget reduserer sin reisevirksomhet og satser i sterkere grad på elektronisk møtevirksomhet, videokonferanser etc. Etter vår mening vil ikke dette ha negative konsekvenser for Sametingets virksomhet.

Med bakgrunn i dette foreslår vi at Sametingets plenum vedtar et generelt kutt i reisevirksomhet for administrasjon og politisk ledelse tilsvarende 1 - en - prosent av fremlagt budsjettforslag for 2020. Dette følges opp i de påfølgende budsjettår.

De økonomiske besparelser dette medfører, overføres kapitlene for språk, kultur og næringer.

Klimatiltak og forurensning

Det er ikke vanskelig å slutte seg til innholdet i denne sak. Samefolkets parti deler visjonene om å stoppe overforbruket, og rovdriften på våre ressurser. Slik kan vi reversere de negative konsekvensene av klimaendringene. Dette fordrer blant annet at vi iverksetter konkrete lokale og regionale tiltak for å skape en bedre framtid for oss alle.

Samefolkets Parti har tidligere foreslått at Sametinget skal arbeide for at alt oppdrett skal inn i lukkede anlegg for å hindre den massive forurensning havbruksnæringa er ansvarlig for i våre fjorder og kystområder.
SáB/SfP mener at Sametinget må arbeide for at havbruksnæringa gis maksimalt 5 år til å omstille seg slik at alt oppdrett skjer i lukkede anlegg.
Fiskeripolitikken må også endres slik at mer av torskekvotene overføres fra trålerflåten til kyst- og fjordflåten.
Dette vil sikre kortreist mat, det vil sikre aktivitet og bosetning i kyst- og fjordområder, det vil redusere utslipp fra den havgående fiskeflåten.
Miljøeffekten av dette vil være relativ stor, men det er først og fremst viktig for å sikre bosetting og sysselsetting i sjøsamiske områder.
Disse to tiltakene er absolutt mulig å gjennomføre, men det krever politisk vilje og at Sametinget er en aktiv pådriver for at dette blir gjennomført og at dette ikke forblir politisk ønsketenkning.
Samefolkets Parti er særlig bekymret for den forurensning som skjer gjennom de driftsmetoder som lakseoppdretterne anvender seg av i dag. Fiskere og fiskeriorganisasjoner har i lang tid advart mot den forurensning havbruksnæringa er ansvarlig for og de skadevirkninger dette medfører.
Krav om lukkende anlegg for å hindre rømninger, forurensning ved bruk av kjemikalier, fôravfall og avføring, reises nå som et tiltak mot den økende forurensningen av fjord- og kystområder.
Vi mener at dette er et krav Sametinget må støtte.
Samefolkets Parti viser til at oppdrettsnæringen i stadig større grad legger beslag på fjord- og kystområder. Disse områdene er en felles allmenning som må komme felleskapet til gode, og i særdeleshet de som har fiskeri som næring. Prinsippet om en felles utnyttelse av den blå allmenningen, undergraves i dag ved at store industrikonsern styrer oppdrettsnæringen. Spesielt gjelder dette oppdrett av laks.
Dette er en utvikling som må stoppes og her har Sametinget er særlig ansvar. Framtida for de sjøsamiske samfunn vil være trua om ikke fiskeripolitikken endres slik at ressursene sikres for disse områdene.
Sametinget må være en aktiv medspiller for å sikre ressursene som rettmessig tilhører folk i fjord og kystområdene.

Planlagt gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni/Ulveryggen

Samefolkets Parti viser til avsnittet om Planlagt gruvedrift i Nussir og Gumpenjunni/Ulveryggen. Her viser Sametingsrådet til en begrenset anbudskonkurranse hvor Sametinget har gitt stiftelsen Protect Sápmi i oppdrag å utføre en konsekvensanalyse av virkningen for reindriften ved gjennomføring av den planlagte gruvedriften.

Samefolkets Parti er enig med Sametingsrådet at det er både viktig og nødvendig at det foretas konsekvensanalyser med hensyn til virkningene for reindriften når det gjelder denne gruvedriften, både driftsmessig og økonomisk.

For øvrig bør Sametingsrådet være kjent med Samefolkets Partis syn når det gjelder de budsjettmessige forholdene for Protect Sápmi.

Møteleder!

Det burde derfor være av stor interesse for Sametinget å vite hvilken andre tilbydere som var invitert av Sametingsrådet til denne begrensede anbudskonkurransen.

Samiske rettigheter

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) ser med bekymring på den negative utviklingen for samiske rettigheter de seinere årene. Både rettigheter til næringsutøvelse, landrettigheter og bruks- og eiendomsrettigheter for samiske bygder er satt under hardt press. Vi viser her til Høyesterettsdommene i den såkalte Nesseby-saken, Jovsset Ánte saken og dommen i Utmarksdomstolen i Gulgofjord-/Vuođđavuona-saken.
For SáB er samiske rettigheter i hele sitt spekter, selve fundamentet for partiets politikk. Vi er derfor glad for at Sametingsrådet har tatt samiske selvbestemmelse på alvor og utnevnt er lovutvalg for revidering av reindriftsloven. Vi er også enig i rådets strategi i lovarbeidet ved at det ikke utnevnes nye medlemmer til reindriftsstyret, inntil man får en helhetlig revidering av reindriftsloven.
Nå har vi en parallell situasjon med Finnmarksloven. Her ble det under forhandlingene med staten, oppnådd et kompromiss ved at rettighetene til fiske i fjord-, kyst- og havområder ble tatt ut av Finnmarksloven. Dette ble utredet separat av Kystfiskeutvalget, ref. NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark». Utvalget la fram en rekke gode forslag som ville sikre rettigheter og bosetning i fjord- og kyststrøk.
SáB/SfP beklager sterkt at kystfiskeutvalgets rapport ble avvist og begravd i departementets arkiver.
SáB/SfP mener at forutsetningene for Finnmarksloven og det kompromiss som Sametinget gjorde med norske myndigheter, er brutt ved at rettighetene for fiske ikke er sikret etter forutsetningene. Videre har staten gjennom sitt rettssystem unnlatt å anerkjenne bygdelags rettigheter. FeFo har i disse sakene prosedert på at de er statens rettsetterfølger, noe som er blitt en styrket realitet gjennom disse dommene. Slik fungerer FeFo i praksis som en forlengelse av det tidligere Statskog. Vi mener dette er et klart brudd på forutsetningene for Finnmarksloven.
På bakgrunn av dette vil vi vite om Sametingsrådet som en konsekvens av dette vil:

1) Trekke ut Sametingets medlemmer i FeFo-styret, slik Finnmarksloven gir adgang til, og slik rådet har gjort i forhold til Reindriftsstyret?

2) Kreve en helhetlig revidering av Finnmarksloven for å sikre at forutsetningene for lovens formål blir sikret slik at samer og den øvrige befolkning i Finnmark blir sikret sine rettigheter?

3) Kreve at Utmarkskommisjonens arbeid innstilles inntil videre i påvente av en revidering av Finnmarksloven?

Forslag til ny sak - FeFo

I den senere tid er det stilt spørsmål om hvorvidt Sametinget har forhandlet bort rettighetene til land og vann i Finnmark. Det hevdes at Sametingets forhandlere har byttet ut samiske rettigheter i Indre Finnmark som samene ifølge ILO 169 art. 14 har eiendomsrett til, mot å få rettigheter i kystområdene i Finnmark- som angivelig er betraktet som norske. Resultatet av dette rettighetsbyttet - eller makeskifte - er at styret i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodet (FeFo) har lik representasjon fra Finnmark Fylkeskommune og Sametinget.

Om dette er riktig, har Sametingets forhandlere enten blitt lurt av motparten, Staten (ved Stortingets justiskomite), eller bevist og urettmessig, forhandlet bort rettigheter de ikke hadde og heller ikke har i dag. Denne påstanden blir underbygget av at styret i FeFo nærmest uten unntak har brakt samiske rettighetskrav inn for domstolene. FeFo har ikke bøyd seg for noen av de tilfeller der Finnmarkskommisjonen har slått fast at samer har rettigheter til landområder, bortsett fra i et par mindre private rettighets saker uten prinsipiell betydning.

I rekken av rettssaker FeFo har brakt inn for domstolene, er den såkalte Nessebydommen. Her ble fundamentale rettigheter fradømt samer av Høyesterett. Dette danner trolig presedens for framtidige, liknende saker, og er derfor en svært alvorlig rettssituasjon, særlig for samer i Finnmark.

Selv om det i ettertid er framlagt historisk dokumentasjon, som sterkt indikerer at Høyesterett i Nessebysaken, har avsatt dom på gale premisser, er det behov for en politisk avklaring av Sametingets rolle i forhandlingene om Finnmarksloven og FeFo sin rolle som en midlertidig forvalter av grunnen i Finnmark.

Slik spørsmålet om samiske rettigheter i Finnmark har utviklet seg, der blant annet en påtroppende høyesterettsdommer og professor i jus, Jens Edvin Skoghøy, hevder at Sametinget har forhandlet bort samiske rettigheter i Finnmark, krever dette en avklaring fra Sametingets side.

Med bakgrunn i dette, ber Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti, at Finnmarksloven og Sametingets rolle i forhandlingene om loven, blir behandlet under plenum i denne uke. Formålet med å debattere saken i plenum, må være å avklare hva Sametingets forhandlere faktisk har foretatt seg og at Sametingets plenum forhåpentligvis kan slå fast at samiske rettigheter i Finnmark ikke er forhandlet bort.

Innlegg om Finnmarksloven

Samefolkets Parti er glad for at plenum støttet vårt forslag om å behandle Finnmarksloven og samiske rettigheter i dette plenum. Saken er faktisk aktualisert i løpet av det siste døgnet etter at administrasjonen i FeFo har bebudet at de har til hensikt å bringe det såkalte Karasjok-feltet inn for domstolene. Et flertall i Finnmarks kommisjonen har slått fast at beboerne i Karasjok-feltet har arealrettighetene i dette området.

For oss er det viktig å vite om styret i FeFo har behandlet spørsmålet om rettsak og om styret i FeFo har gitt administrasjonen marsjordre om å bringe samiske rettighetskrav inn for norske domstoler.

Vi har jo allerede fra før svært dårlige erfaringer med Høyesteretts behandling av samiske rettigheter. Etter vårt skjønn er det grunn til å rette spørsmål om Høyesterett faktisk har kompetanse på dette komplekse området, og da tenker vi på Nesseby dommen, der de i ettertid er grunn til å spørre seg om retten faktisk avsa dom basert på feilaktige historiske fakta. Og kanskje er det på tide at Sametinget vurderer om dagens rettssystem faktisk passer for det samiske samfunn!

Slik saken om Karasjok-feltet nå utvikler seg, må Sametingsrådet omgående innkalle våre styrerepresentanter i FeFo til møte. Der må våre representanter får klare rammer å forholde seg til når det gjelder Karasjok-feltet. Etter vår mening er Finnmarks kommisjonens konklusjoner i tråd med Finnmarkslovens målsetting og det er ingen grunn til å bruke rettsapparatet til å utfordre kommisjonens standpunkt.

Vi har også et konstitusjonelt problem i denne saken. Statsråden, sameministeren, har fra Sametingets talerstol klargjort at Regjeringen ikke er enig i at Sametinget har forhandlet bort samiske rettigheter. Derimot mener en høyesterettsdommer det motsatte, at vi har byttet bort våre rettigheter. mot nærsagt glass og perler. '

Vi forutsetter at Regjeringen klargjør overfor høyesterett det lovgiver har fastsatt i Finnmarksloven.

Vi foreslår også noen mindre endringer, eller presiseringer at fremlegget i sak 47/20. Etter vår mening styrker våre anførsler saken og endrer ikke innhold. Vi håper at plenum kan slutte seg til dette.

Samefolkets Parti er glad for at plenum støttet vårt forslag om å behandle Finnmarksloven og samiske rettigheter i dette plenum. Saken er faktisk aktualisert i løpet av det siste døgnet etter at administrasjonen i FeFo har bebudet at de har til hensikt å bringe det såkalte Karasjok-feltet inn for domstolene. Et flertall i Finnmarks kommisjonen har slått fast at beboerne i Karasjok-feltet har arealrettighetene i dette området.

For oss er det viktig å vite om styret i FeFo har behandlet spørsmålet om rettsak og om styret i FeFo har gitt administrasjonen marsjordre om å bringe samiske rettighetskrav inn for norske domstoler.

Vi har jo allerede svært dårlige erfaringer med Høyesteretts behandling av samiske rettigheter. Etter vårt skjønn er det grunn til å rette spørsmål om Høyesterett faktisk har kompetanse på dette komplekse området, og da tenker vi på Nesseby dommen, der det i ettertid er grunn til å spørre seg om retten faktisk avsa dom basert på feilaktige historiske fakta.

Slik saken om Karasjok-feltet nå utvikler seg, må Sametingsrådet omgående innkalle våre styrerepresentanter i FeFo til møte, Der de må få klare rammer å forholde seg til når det gjelder Karasjok-feltet.

Sameministeren har fra Sametingets talerstol denne uke klargjort at Regjeringen ikke er enig i at Sametinget har forhandlet bort samiske rettigheter. Derimot mener en høyesterettsdommer det motsatte, at vi har byttet bort våre rettigheter mot nærsagt glass og perler.

Vi forutsetter at Regjeringen klargjør overfor høyesterett det lovgiver har fastsatt i Finnmarksloven.

Til slutt foreslår vi en mindre presisering i forslaget til vedtak i sak 47/20. Siste setning endres til:

Det Sametinget har gitt samtykke til er at eksisterende bruks- og eierrettigheter skal kartlegges etter finnmarksloven § 29, jf. § 5 og at FeFo er et eget rettssubjekt for styring- og forvaltning av grunnen i påvente av dette kartleggingsarbeidet.

Vi foreslår en mindre presisering i forslaget til vedtak i sak 47/20. Siste setning endres til:

«Det Sametinget har gitt samtykke til er at eksisterende bruks- og eierrettigheter skal kartlegges etter finnmarksloven § 29, jf. § 5 og at FeFo er et eget rettssubjekt for styring- og forvaltning av grunnen i påvente av dette kartleggingsarbeidet».

Forslag til ny sak - Fond til rettshjelp i arealkonflikter

SáB/SfP viser til de økende arealkonflikter i samiske områder i hele Sápmi. Konfliktene er ofte av prinsipiell betydning for det samiske samfunn. De som berøres av utbyggeres og andre inntrengeres beslagleggelse av viktige nærings- og fritidsarealer, har gjerne små økonomiske ressurser til rådighet for å motsette seg inngrepene. De blir ofre for kapitalsterke aktører, som konkurrerer om landområdene.

Det siste og mest aktuelle tilfellet om arealkonflikt, er Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, som tapte rettsaken om utbygging av vind industri i Øyfjell. Her sitter reindrifta igjen med en regning på kr. 1,76 millioner i saksomkostninger.

SáB/SfP mener det er behov for å opprette et fond, der reindrifta, utmarksutøvere og andre som bruker landarealer i sin virksomhet, skal kunne sikres økonomiske muskler til å bringe saker inn for rettsapparatet for å sikre sine rettigheter.

SáB/SfP ber om at Sametinget v/Sametingsrådet initierer opprettelsen av et fond til rettshjelp, der Sametinget bevilger kr. 1.000.000 i grunnkapital for fondet. Sametinget ber staten bevilge et beløp på kr. 10.000.000 til fondets grunnkapital. Sametingsrådet forhandler med Norske Reindriftssamer Landsforbund (NRL), om at NRL i sine årlige forhandlinger om reindriftsavtale, krever at staten årlig overfører et betydelig beløp til fondet. Bakgrunnen for at NRL skal kunne kreve dette, er at det hovedsakelig er konflikter mellom reindrift og annen virksomhet, som dominerer saker om arealbruk.

Sametinget skal i sine årlige budsjettforhandlinger med Staten, kreve at det bevilges betydelige beløp til fondet.

Etter at Sametingsrådet har behandlet og utredet vedtekter og andre praktiske forhold omkring opprettelsen av fondet, bringes saken inn for endelig behandling i Sametingets plenum.

Forslag til Sak 45/20 Sametingets budsjettbehov 2022

SáB/SfP ber om at Sametinget v/Sametingsrådet initierer opprettelsen av et fond til rettshjelp, der Sametinget bevilger en grunnkapital for fondet. Sametinget ber staten bevilge et beløp på kr. 10.000.000 til fondets grunnkapital.

Sametingsrådet forhandler med Norske Reindriftssamer Landsforbund (NRL), om at NRL i sine årlige forhandlinger om reindriftsavtale, krever at staten årlig overfører et betydelig beløp til fondet. 

Fosen-saken på nytt.

Etter at Statkraft og Fosen vind sendte en invitasjon til Fosen reinbeitedistrikt om å bistå ved åpningen av Storheia vindkraftverk, er Fosen-saken igjen blitt et hett tema i mediebildet.

Det kan derfor være nyttig å stoppe litt opp, og se seg litt tilbake.

Det kan også være nyttig å stille spørsmålet; Gjorde Sametinget nok i denne saken?

Samefolkets Parti viser til plenumssak 013/16 Vindkraftutbyggingen på Fosen.

I Sametingsrådet forslag til innstilling vises det til at Statkraft, Trønder Energi og Nordic Wind Power DA i februar 2016 har fattet investeringsbeslutning om utbygging av industrianleggene på Fosen.

En av dem som ivret mest for Fosen utbyggingen var daværende energiminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet, samtidig som han inviterte private utenlandske investorer om å kjøpe opp vindkraftverk i Norge.

På et nylig seminar i Oslo for utenlandske fornybarinvestorer i regi av Norsk vindkraftforening (Norwea) uttalte han følgende;

«La meg være helt klar på at det ikke har noe å si for meg om finansieringen kommer fra norske kilder eller fra utlandet. Det som betyr noe for meg er at prosjektene bygges. Derfor trenger vi å ha dere med på laget. Jeg er sikker på at dere vil hjelpe oss med å nå våre fornybarmål, sa Moe».

Senterpartiet sitter i posisjonsgruppen her på Sametinget, og er med å styrer Sametingets offisielle politikk.

Fosen utbyggingen er i dag realisert, og lite eller ingenting kan gjøres for å reversere denne, bortsett fra domstolprøving som allerede er i gang.

Imidlertid er det gitt flere utbyggingskonsesjoner for nye industrianlegg i naturen, og atter nye industrianlegg er under planlegging. Hvordan skal vi møte disse sakene.

Har Fosen-utbyggingen lært oss noe?

I Sametingets plenumssak 013/16 Vindkraftutbyggingen på Fosen heter det avslutningsvis i Sametingsrådets innstilling som også er Sametingets vedtak i saken at;

«Sametinget framhever at en utbygging uten et på forhånd fritt informert samtykke fra reinbeitedistriktet gir grunnlag for klage til FNs menneskerettighetskomité og prøving overfor domstolene».

Har Sametingsrådet fulgt opp Sametingets vedtak i saken, og på hvilket grunnlag?

Sametingsrådets beretning om virksomheten

Samefolkets Parti viser til punktet «Generalforsamling i Samisk Hus i Oslo»,

der det opplyses at Sametinget oppnevnte Per Olav Nymo som ny styreleder for perioden 2020-2024.

Jeg viser i denne sammenheng til § 6 i vedtektene til Samisk Hus Oslo der det heter;

Selskapets styre skal ha 3 - 5 medlemmer. Generalforsamlingen velger styreleder.

Videre til § 10 som der det heter;

For øvrig vises til den enhver tid gjeldende aksjelovgivning.

Jeg viser videre til aksjelovens § 6-3 punkt 1. Valg av styremedlemmer

Vi konstaterer at oppnevnelsen av styreleder, bryter selskapets egne vedtekter og aksjelovens bestemmelser

Vil Sametinget som største aksjonær i Samisk Hus Oslo bidra til at det blir avholdt ny generalforsamling, der egne vedtekter og aksjelovens bestemmelser blir fulgt ?

Etiske retningslinjer for samisk helseforskning

For Samefolkets Parti har dette vært en vanskelig sak å jobbe seg igjennom, fordi det berører det enkelte menneskes mest private sfære. Det samiske folk forventer at vi gjør grundig arbeid og fatter gjennomtenkte vedtak og beslutninger.

Helse er en viktig del av et hvert menneskes livsløp. Dette gjelder også den samiske befolkning.

Helseforskning som har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom og helse i vid forstand er også en viktig del av et menneskes livsløp.

Helseforskning må være verdibasert, og ta hensyn til språk, kultur, tradisjon og historie. Forskning for forskningens egen del har ingen av disse verdiene.

Derfor er det viktig med etiske retningslinjer som det samiske folk styrer selv. Vi har litt for ofte vært utsatt for rasistisk og diskriminerende forskning.

Samisk selvbestemmelse må være en bestemmende faktor. Denne retten er nedfelt i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, samt FNs urfolkserklæring. Dette gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Før et samisk helseforskningsprosjekt kan iverksettes, skal det foreligge et samisk kollektivt samtykke. Det må dokumenteres at forskningsgruppen innehar tilstrekkelig kunnskap om forhold i den samiske befolkningen.

En ekstern etisk komite må oppnevnes av Sametinget. Det må være det høyeste representative organ for det samiske folk som fatter dette vedtaket Her er vi på linje med Sametingsrådet. Sammensettingen skal sikre at komiteen innehar tilstrekkelig kompetanse og erfaring.

Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning

eller et nært beslektet fagfelt

Helsefaglig kompetanse.

Relevant folkerettslig kompetanse.

Samisk språk- og kulturkompetanse.

Samisk brukerrepresentasjon

Dette arbeidet er nå påbegynt, men det er langt fra ferdig. Hvordan komiteens mandat, retningslinjer og sammensetting vil bli, avgjøres ikke i dag.

Bypolitisk handlingsplan!

Samefolkets Parti fremmet en ny sak om bypolitisk handlingsplan i plenum i desember 2017.

Samefolkets Parti ønsker å vite hvor saken står i dag og hva planene for den er.

Sett på bakgrunn av at utviklingen med at flere og flere samer flytter og bor i byer og tettsteder fortsetter, mener Samefolkets Parti at jobben med å få en handlingsplan på plass bør iverksettes snarest.

Det blir mer og mer viktig at det samiske synliggjøres, styrkes -og videreutvikles.I Oslo, hvor samiskundervisningen ble vedtatt flyttet uten at foreldrene var involvert viser hvor viktig det er at klare regler finnes.

Samefolkets Parti mener dette er med på å vise at en bypolitisk handlingsplan både er på sin plass - og trenges nå!

Samisk Media

Møteleder!

Når man leser Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier så ser jeg at man drøfter noen av de samme problemstillinger som man gjorde på 70 - 80-tallet. Blant annet diskuterte man en egen frittstående Samisk kringkasting. Man diskuterte hva er Samisk media.

Det nye, sett i forhold til 80-tallet er Internett og fremveksten av sosiale medier. Det er ikke lenger bare profesjonelle journalister og redaksjoner som lager mediestoff og som bestemmer hvem som får delta i den offentlige debatten.

I dag er brukeren både sin egen journalist og sin egen redaktør. Mange unge, og til dels godt voksne personer har knapt åpnet en tradisjonell papiravis. Redaksjonelt stoff leses på nettet.

Sosiale medier er blitt mer enn en trend. Det er blitt selve livsnerven i våre liv, ikke bare blant de unge.

Hvordan skal det Samiske samfunnet møte dette?

Hvordan skal det Samiske samfunnet organisere seg i forhold til den nye medieverdenen?

Sametingsrådet har lagt frem et godt grunnlag for det videre arbeidet gjennom sin redegjørelse.

Dersom vi skal peke på noe så burde brukerne av media blitt viet større oppmerksomhet.

Uten brukere - ingen medier.

Sametingsrådet har ifølge redegjørelsen hatt to innspills møter.

Et i Kautokeino og et i Karasjok. Deltakerne var stort sett Samiske mediefolk fra en begrenset del av Finnmark.

Burde ikke brukerne få lov til å komme med sine innspill når det gjelder fremtidens samiske medieverden, og hvordan denne kan organiseres?

I prinsippet er vi enig om at vi trenger et eget samiske medietilsyn. Det er vi og ikke andre, i dette tilfelle, det norske medietilsyn, som skal sette rammene for medietilbudet til det samiske folk.

Vi skal sjøl sette rammene for dette og vi skal følge det internasjonalt anerkjente prinsipp om folkenes rett til sitt eget sjølbilde.

Og i prinsippet handler dette også om samisk sjølbestemmelse.

Merknad om Tysfjordsaken

På bakgrunn av de siste års rystende opprullinger av bl.a. Tysjord-saken, #metoo og NIM`s rapport fra 2018 - Vold og overgrep i samiske samfunn, er det på tide at en handlingsplan kommer.

I kjølvannet av alle disse opprullingene kan kanskje en handlingsplan være et veiskille selv om det fortsatt er en lang vei å gå. Sametinget ber derfor regjeringen sette fortgang i arbeidet med å ferdigstille handlingsplanen

Overrepresentasjon av vold og overgrep er en skjebne samer deler med mange urfolkssamfunn. Ofrene for vold og overgrep blir som regel møtt med taushet og manglende tiltak fra samfunnets side. Sametinget kan ikke lenger godta at manglende kunnskap og tiltak gjør at våre barn og kvinner får et dårligere liv.

Lærere, helsesykepleiere, sosialpedagoger må fokusere på problematikken. De må informere og snakke om det. Det er kunnskap som gir beskyttelse, det er kunnskap som gir trygghet.

Krisesentre med kultur - og språkkompetanse må igjen på banen. Mange mener at alt det som har skjedd med vold og overgrep, har vekket samfunnet. Taushetskulturen har blitt brutt og store deler av samfunnet har blitt bevisstgjort.

Fokus på vold og overgrep der og da er ikke nok. Sametinget må våge å gå dypt i materien. Sametinget må våge å stille eksplisitte, presise og detaljerte spørsmål. Sametinget må våge å ta de som har vært utsatt for vold og overgrep på alvor og vi må tåle å dykke ned i tematikken .

Sametinget må alltid huske at ofrene eier sin egen historie og gi dem nødvendig hjelp, både psykisk -og juridisk bistand.

Sametinget må ha kontinuerlig fokus på - og følge opp ofrene, og få på plass felles retningslinjer, varslingsrutiner og kulturbyggende tiltak.

Vi har alle et ansvar.

Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om vold i samiske samfunn

Samefolkets Parti er glad for at denne redegjørelsen nå ligger på bordet.

På bakgrunn av de siste års rystende opprullinger av bl.a. Tysfjord-saken, #metoo og NIM`s rapport fra 2018- Vold og overgrep i samiske samfunn er det nå på tide med handling.

Det er bra at det kommer en handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn. Men; det som er viktig er at tiltak blir satt inn. Det holder ikke med gode intensjoner. Sametingspresident Aili Keskitalo sier bl.a. til avisa Klassekampen at volden må stoppes- nå.

Vi vet at overrepresentasjon av vold og overgrep er en skjebne samer deler med mange urfolkssamfunn.

Vi vet at samfunnet møter ofrene med taushet og manglende tiltak.

Vi ser bilde av et samfunn og en kultur som aksepterer vold og overgrep og som ødelegger unge kvinners liv.

Vi vet at det knapt vokser noen barn opp i det samiske samfunnet som ikke kommer til å bli rammet av vold og overgrep, direkte eller indirekte

Vi vet at halvparten av samiske kvinner vil oppleve vold eller overgrep

Det er våre døtre og sønner som krenkes og traumatiseres.

Vi vet at tausheten er et signal om at vi som folk aksepterer vold og overgrep.

Vi vet at et oppgjør mot dette vil kreve noe grunnleggende av oss alle.

Dette oppgjøret vil få konsekvenser for vårt forhold til egen kultur, familie og slektsforhold og på sikt kanskje berøre vår egen identitet som medlemmer av det samiske samfunnet.

Sàpmi-bryt tausheten!

Bare slik kan vi komme videre.

Samisk krise- og incestsenter

Queering Sapmi

SfP synes det bra at St. R endelig kommer med likestillingspolitiske redegjørelsen om seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Likestilling har alltid vært viktig i det samiske samfunnet. Og selv om lesbiske og homofile samer er en gruppe som ofte har opplevd avvisning og diskriminering, fortjener de å være stolte av å være både same og LHBTQ(I).

I det samiske samfunnet blir taushet ofte brukt som et kommunikasjonsmiddel. Det er faktisk ikke slik at den som tier samtykker. Vi vil her referere til Ane Hedvig Heidrundsdotter Løvlolds mastergradsavhandling "The Silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it" trekkes tre årsaker frem:

-Læstadianismen

-Sterk heteronormativitet - (idéen om at alle er heterofile og at man er mann og kvinne på bestemte måter)

og

-en ikke-konfronterende kultur.

Det kan hende fornorskningen ikke har gitt rom for annerledeshet. Men det her i dag vi skal snakke om det, og åpne opp om temaet.

I Sápmi i dag er det sånn at den samiske LHBTQI blomstrer. Å det å ha en konformitet, det å ha et samhold gjør oss sterkere, det at man tørr å åpne opp om det, gjør at stadig flere tørr å stå fram, og vi skal ta i mot dem.

I sommer så var det en samtale under Pride i Oslo, "Markebygda - en skeiv bygd." Det var utrolig interessant og informativt. Det er jo en bygd jeg kjenner godt til. Og jeg er nok enig i at det er sterke foregangspersoner gått foran og vist vei. De er et eksempel til etterfølgelse, noe den her bevegelsen kan bygge videre på.

Det at Sápmi Pride har kommet er inspirerende, det er et fora som skaper trygghet og samhold - du er blandt dine egne. I tillegg kommer flere og flere heterofile, eller cispersoner på banen og støtter.

Internasjonale rettigheter for urfolk har ikke kommet langt. Redegjørelser nevner begrepet Two-Spirited people i Nord Amerika. Dette begrepet first nation people, har ikke hjemmel i samisk kultur. Men det er mulig at tilsvarende har eksistert historisk i det samiske samfunnet, men det vet vi dessverre lite om. Det vi derimot kan si med en viss sikkerhet er at det tidligere har eksistert mennesker i det samiske samfunn som har overskredet et rent biologisk kjønn.

LHBTQI har vokst seg sterkt de siste årene. Den vil bli sterkere og sterkere. Og vi skal være der, med dem og for dem!

Samefolkets parti støtter dette.

Årsmelding fra NIM 2019

En av anbefalingene som NIM kommer med i årsmelding 2019, er vold i nære relasjoner.

Samefolkets Parti vil fokusere litt på dette.

Tiden vi lever i nå med at folk blir mer isolert i hjemmene sine, er denne tematikken på sin plass å ta opp igjen.

Vi vet at det sansynligvis vil skje en oppblomstring av vold i nære relasjoner.

Vi vet at flere voldssaker vil komme til overflaten.

Mange vil sitte og nikke og si at dette kom ikke som en overraskelse på meg.

Hver gang en slik sak dukker opp, må vi spørre oss selv<,

«Hvorfor har ingen sagt noe før, hvis alle visste det».

Det handler om de som sto og så på.

De som nå, i ettertid hevder at det var åpenbart at noe foregikk.

Taushetskulturen har vært og er overdøvende i det samiske samfunnet.

Kanskje vil det ta flere år før de virkelige oppgjørene kommer, før tiltak blir satt inn.

Mange trenger hjelp til å se miljøet de kommer fra med nye øyne eller ikke orker å være stille lenger.

Makt er ikke bare noe man får, det er også noe man fortjener.

Vi anerkjenner noens makt hver gang vi snur oss den andre veien og ser bort fra urett.

SfP vil henvise til handlingsplanen som Stortinget iverksatt mot vold og overgrep.

Her vil det komme et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

SfP vil henstille til rådet om å få fortgang i dette arbeidet.

Sak 35/18 Nim-rapporten

SáB vil vise til sidene 82-87 i årsmeldinga.

Der omhandles vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn. Dette er dessverre ikke omtalt i forslag til vedtak i denne saka.

SáB vil gjøre oppmerksom på at NIM skal lansere temarapporten Vold og overgrep i samiske samfunn, dette skjer på et lunsjseminar i Tromsø fredag i neste uke 22. juni. I den rapporten fremmes flere anbefalinger om hvordan staten bedre kan ivareta den samiske voldsutsattes menneskerettigheter. Dette er en rapport som har sin bakgrunn i NKVTS rapport fra 2017, "Om du tør å spørre, tør folk å svare". NKVTS rapport handler om politiets og hjelpeapparatets abeid med samer som har opplevd vold i nære relasjoner. Rapporten sier at politiet og hjelpeapparatet mangler kompetanse om samisk språk og kultur. Undersøkelser viser at opptil 49% at samiske kvinner i Norge kan være utsatt for vold og overgrep, men svikt i systemene fører til at de ikke får den hjelpen de trenger.

Dette viser at det må etableres et lavterskeltilbud med fast offentlig finansiering, der både menn og kvinner kan drøfte og få kunnskap og råd om kjønnslikestilling, diskriminering pga. kjønn og seksuell trakassering i samiske samfunn og i en samisk kontekst. De ansatte må ha samisk kultur- og språkkompetanse.

NKVTS rapport kan vi alle lese om i NIMs årsmelding, så de som vil vite mer kan bruke årsmeldinga som utgangspunkt for økt kunnskap.

Det er altså utgitt en rapport i fjor, og en ny rapport som lanseres neste uke. Sametinget bør følge dette opp, med en rekke seminarer der representanter for samiske organisasjoner og institusjoner og Sametingets politikere i fellesskap kan få kunnskap om og utvikle strategier for et felles arbeid for å forebygge og forhindre vold i samiske samfunn.

I sak 32/18 Etiske Retningslinjer som skal behandles i ettermiddag, er det også foreslått seminar som tar opp uønskede og plagsomme seksuelle tilnærmelser og om regelverk for varsling. Disse seminarene bør inngå i en rekke seminarer som starter opp så tidlig som mulig, i 2018.

SáB vil sitere Laila Somby Sandvik, som representerer SáB som varamedlem i Sametingets eldreråd: «Samiske samfunn må selv erkjenne overgrep og vold som et problem. Når det er gjort, så trengs menneskelige og økonomiske ressurser. Disse sakene trenger kontinuerlig oppmerksomhet lokalt, og et hjelpeapparat både til de utsatte og de som er overgripere. Menn må stå fram som gode forbilder.»

Samisk krise- og incestsenter i Karasjok

Samisk krise- og incestsenter i Karasjok har en vanskelig økonomisk situasjon og står i fare for å bli nedlagt.

Samisk krise- og incestsenter i Karasjok er det eneste senteret i Norges som gir et tilbud som er rettet spesielt inn mot den samiske befolkningen.

Det er også viktig at det utvikles samiskspråklig informasjon med mål å bevisstgjøre om seksualitet og grenser i en samisk kontekst, for å spre kunnskap og forebygge overgrep og vold. Også her kan Karasjok-sentret samle kompetanse og utvikle slikt tilbud for samiske unge og samiske ungdomsmiljøer.

Karasjok-sentret kan bygges til å bistå off. hjelpeapparat andre steder, der samiskspråklig og -kulturell kompetanse må styrkes i saker som gjelder samiske voldsutsatte.

Karasjok-sentret bør også bli et senter der man ivaretar urfolks tradisjoner og normer - der det er viktig i små samfunn at man arbeider med forsoning for å kunne gå videre og ha verdige liv etter å ha vært utsatt for overgrep og vold.

Hva vil Sametinget gjøre for å opprettholde Samisk krise- og incestsenter, et tilbud som i dagens situasjon trenger støtte og midler til å styrkes og bygges opp, og oppgraderes for å tilfredsstille krav til å kunne fortsette sin drift? Karasjok kommune har ikke økonomiske ressurser til å fortsette drifta, pga. nye kompetanse- og bygningsmessige krav som medfører økte utgifter. Sentret kan derfor ikke forbli et kommunalt ansvar, men må regional eller et nasjonalt senter.

Samefolkets Parti forventer nå at Sametinget tar ansvar for at senteret består.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter - årsmelding 2018

Innlegg fra Ann-Elise Finbog Samefolkets Parti

Samefolkets Parti viser til NIM`s årsmelding og i tillegg temarapporten 2018 om vold og overgrep i samiske samfunn.

Detter er en av de viktigste, kanskje den viktigste, saken i det samiske samfunn. Denne saken berører oss alle; barn, kvinner og menn. Og, på bakgrunn av disse rapportene har ting begynt å skje.

8.mars var det demonstrasjoner; bl.a. i Oslo og Tromsø.

Folk marsjerte i tog under parolen :»Bryt tausheten, Sàpmi»

På Youngstorvet fikk Samisk Kvinnenettverk egen appell, hvor vold og overgrep var tema.

I Kautokeino og Màze ble Sàpmi Too arrangert. Denne konferansen var om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep i Sàpmi og hvordan kunst kan belyse denne problematikken.

Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt etterlyser en holdningsendring. Hennes budskap er at vi må tørre å snakke om det. Vi må ikke akseptere taushet og tabu.Hun sier videre - Vi i politiet må gjøre vårt. Men også våre politikere må gå foran. De må tørre å si at vold aksepteres ikke.

Artisten Mari Boine mener det er mye undertrykt aggresjon i det samiske samfunn. Det kan komme av underlegenhet, av å bli skjøvet til side, oversett og utsatt for hets. Uansett årsak, kan vi ikke akseptere vold og overgrep.

Sametingspresident Aili Keskitalo uttaler i Klassekampen 27. mai: «Så lenge vold mot samiske kvinner skjer, er det et brudd på enkeltmenneskets rettigheter og mulighet til utvikling»

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier:» Det er nødvendig med en helhetlig handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen må inneholde tiltak som gir samiske voldsutsatte et fullverdig tilbud»

Samefolkets Parti mener opprusting av krisesenteret i Karasjok, det eneste samiskspråklige krisesenteret i Sàpmi, er en begynnelse.