Fem nye vannkraftverk er vedtatt utbygd og 20 nye vannkraftverk vurderes utbygd, i tillegg vurderer man å utvide Alta-kraftverket med en ekstra turbin.

Disse vedtatte og planlagte utbyggingene skal kompensere for kraften som Melkøya krever.

Dette er fremtidens Finnmark som skal belegges med svære industriparker bestående av vindkraftverk, mastodont master, kraftlinjer, oppstillingsplasser for maskiner og materiell, milevis med brede veier i uberørt natur, og de siste vassdrag skal legges i rør

For regjeringens plan om elektrifisering av Melkøya vil fremtvinge en fullskala utbygging av vindmøller med tilhørende kraftlinjer og andre arealkrevende installasjoner.

Finnmark ser ut til å være utpekt som Europas grønne batteri.

Samefolkets Parti har ved flere anledninger gått sterkt ut mot disse planene. Det gjelder både elektrifisering av Melkøya og de planlagte vindkraftutbyggingene.

Folket blir, gjennom mediene, daglig foret med feilaktige opplysninger om hvor ille det står til med kraftforsyningen i landet. Fakta fortelles det lite om; At Equinor har fått lov å beslaglegge all overskuddskraft i Finnmark for å elektrifisere Melkøya og slik ikke gir rom for industrielle nyetableringer i Finnmark.

Fra regjeringshold ser det ut som at den lovpålagte konsultasjonsplikten ikke overholdes, eller er ikke-eksisterende. Det ser ut som om forutgående konsekvensutredninger er like tilfeldig som konsultasjonsplikten.

Samefolkets Parti er enig med Sametingsrådet i at det fremstår som det ikke lenger er mulig med politiske løsninger, og at det må vurderes om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten for ugyldig vedtak i Melkøya-saken.

Samefolkets Parti støtter derfor Sametingsrådets innstilling i saken.

Karasjok, 12.06.2024

Jeg viser til universell utformings 7 prinsipper som også er internasjonal;

• Like muligheter for bruk
  Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter
• Fleksibel i bruk
  Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter
• Enkel og intuitiv bruk
  Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå
• Forståelig informasjon
  Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter
• Toleranse for feil
  Utformingen skal minimere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger
• Lav fysisk anstrengelse
  Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær
• Størrelse og plass for tilgang og bruk
  Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.

Sametingsrådet viser i sitt saksfremlegg til;

NOU 2023:13 På høy tid (Realisering av funksjonshindredes rettigheter) og

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Dette medlemmet vil være mer spesifikk og vise til Plan- og bygningsloven som sammen med Byggteknisk forskrift gir krav til utforming av byggverk og uteområder.

I plan- og bygningslovens formål heter det;

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

Jeg viser også til; «Lov om likestilling og forbud mot diskriminering» (likestillings- og diskrimineringsloven).

Spesielt gjelder det

«Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere» og

«Kapittel 3 Universell utforming og individuell tilrettelegging»

Likestillings- og diskrimineringsloven er altså del av et stort rettsområde bestående av både nasjonale, europeiske og globale rettsregler og konvensjoner.

Disse lovene og forskriftene må etterleves.

Karasjok 12.06.2024

Kvinnekampen på 70-taller og fremover brøytet vei, slik at alle som kom etter, slapp å tråkke stien alene. Vi er flere som står på skuldrene til de kvinnene som har gått foran og vi er mange som kjemper sammen nå.

Frihet for alle kvinner uansett hvem de er, hvor de kommer fra og hvordan de ser ut.

Frihet fra skamgjøring, frihet fra vold og frihet fra æreskulturens grep over enkeltindividers liv

Frihet til å definere sitt eget liv og sin egen historie.

Da NIM i 2018 kom med sin rapport om vold og overgrep i samiske samfunn, kom det som et sjokk. Ikke bare på storsamfunnet, men også på det samiske samfunnet. Rapporten målbar noe mange av oss hadde skjønt. Det ble stor fokus på rapporten, vi ønsket tiltak og at noe måtte skje.

Noe skjedde. Krisesenteret i Karasjok ble lagt ned i 2019. Det eneste krisesenteret med samiskspråklig kompetanse. Plutselig var vi på schratch igjen. Hva er det med dette samfunnet vi lever i at når vi tror vi har oppnådd forståelse, når vi tror vi kan gå videre, så slås vi ned igjen!

Kvinner er halvparten av verdens befolkning. Hvorfor er vi så underkjent. Hvorfor må vi reise oss og kjempe kampen på nytt og på nytt?

Jeg vil avslutte med et sitat av Shabana Rehman:

«Ved min fars grav så jeg noe annet. Jeg så en drøm om frihet. Ved min fars grav så jeg ingen røtter. Jeg så bare en drøm om hjertets utvandring og frihetens innvandring.

Jeg så bare frihetens drøm og prisen han betalte for den. Hjertets migrasjon er frihetens drøm. Det er min hilsen til dere.

Karasjok 13.06.2024

Graveniid AS. Graveniid AS produserer strikkede plagg, noe som da visstnok ikke kvalifiserer til Sàmi Duodji-merket.

Det å strikke materialet selv og sy det sammen til et ferdig plagg, kontra det å bestille ferdig materiale (klede, lær o.l.) og sy det med maskin til et plagg eller produkt.

Strikking av ullplagg må verdsettes av Sametinget. Det er fare for at både tradisjoner og fagkunnskap forsvinner. Strikkede ullplagg har vært -og er viktig, spesielt for kystsamer både som tradisjon og som inntektskilde. Man kan spørre seg selv om arbeidsplasser med duodji produksjon ikke lenger har noen verdi i Sàpmi.

Sametingsråden sier på slutten av sin kronikk:» Dersom det skulle vise seg at Graveniid ikke blir godkjent med Sàmi Duodji-merke osv.»., Vårt spørsmål til Sametingsrådet er følgende:

Har Sametingsrådet tatt en avgjørelse i saken om Graveniid og tildeling av duodji-merke?

Karasjok 11.06.2024

Det her er et alvorlig varsel om at det kan gå riktig galt om ikke retten til fiskeressursene engang for alle blir avklart. Den samiske organisasjonen Bivdu har tatt Carsten Smiths anbefalinger (Kystfiskeutvalgets innstilling) på alvor, og har nå bestemt seg for å gå til rettssak mot staten for å få rettighetene tilbake til befolkningen ut fra alder tids bruk og sedvane. Carsten Smith var leder for det såkalte Kystfiskeutvalget som utredet retten til fiske i havet. I sitt forslag til Regjering og Storting foreslo utvalget radikale endringer, som ville endret rettsforholdene i fiskeriene og gitt kyst- og fjordsamfunn retten til fiskeressursene og dermed gode forutsetninger for å skape gode, levedyktige samfunn.

Slik gikk det dessverre ikke. Skiftende statsråder har siden 2005 holdet Kystfiskeutvalgets rapport i departementets skuff og der har den siden samlet støv, mens kyst- og fjordfolk strever med å overleve.

Sametinget har gjort et viktig arbeid med å sikre reindrifta et godt rettsgrunnlag gjennom arbeidet som skal sikre en bedre reindriftslov for framtida. Nå er tida inne for at tinget setter fiskernes og fiskerbondens rettigheter på sakskartet.

Staten har gått inn som parthjelper i både Fosen saken, Øyfjellsaken og i rettsakene mot FeFo. Når Bivdu nå forbereder rettsak mot den norske stat, må Sametinget stille seg som partshjelper for Bivdu. Det vil bidra til å styrke saken og gi den nødvendig tyngde i rettsapparatet. Det vil også vise det samiske samfunn at Sametinget virkelig taler kyst- og fjordfolkets sak.

SáB/SfP ber om at Sametingsrådet forbereder sak til neste plenumssamling, der spørsmålet om Sametingets rolle i Bivdu sin rettsak om retten til fiskeressursene klargjøres. Her må både de økonomiske og politiske sider ved saken drøftes.

Karasjoj 11.06.2024

I stedet for å sikre fiskeressursene til kyst- og fjordsamfunnene, kjøpte Stortinget seg avlat ved å opprette den såkalte Helga-kvoten på 3000 tonn og opprettelse av et såkalt Fjordfiskeutvalg.

Stortinget behandlet Smith-utvalgets utredning og forslag til tiltak i 2012. Og siden den tid har kyst- og fjordfiskerne tapt mer og mer i kampen mot storkapitalen og de store fiskerederne som karrer til seg mer og mer av ressursene.

Carsten-Smith uttalte allerede i 1990 i forbindelse med den samiske rettighetsutredningen at det samiske fiske i kyst- fjordområdene var beskyttet av artikkel 27 i FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1972. Smith konkluderte med at sjøsamene hadde en grunnlovshjemlet rett til positiv særbehandling.

Sitat: «I dagens situasjon, der samisk kultur er så sterkt utsatt, vil ethvert vesentlig inngrep i samisk næringsvirksomhet som truer bosetting i samiske områder, kunne innebære et brudd med statens plikt til samisk kulturvern.» Sitat slutt.

Under behandlingen av finnmarksloven i 2005, ble det vist en positiv holdning til lokale fiskerirettigheter. Flertallet i Stortingets justiskomité utelukket ikke,

Sitat: «at det ligger føringer både i folkeretten og norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen» Sitat slutt.

Stortingsflertallet pekte på muligheten for at befolkningen i Finnmark kunne ha opparbeidet seg en sedvanerett til å drive fiske. Mandatet til Finnmarkskommisjonen ble derfor utvidet til å utrede en egen sak for Stortinget om.

Sitat: «samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvoter for båter under 10 meter». Sitat slutt.

Kystfiskeutvalgets utredning NOU 2008:5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» ble lagt frem i 2008 og var klar i sin tale. Utvalgets leder, tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, sa det slik:

«Nå har staten en sjanse – og antagelig den siste sjanse – til å oppfylle sine forpliktelser overfor sjøsamene.»

Men politikerne vendte det døve øret til Smiths uttalelser.

Her er det verdt å merke seg at Arbeiderpartiets fiskeriminister, Helga Pedersen på sin siste arbeidsdag, sendte følgende hilsning til kyst- og fjordfiskerne i Finnmark og Nord-Troms. Hun uttalte følgende.

Sitat: «Det eksisterer ingen særskilte rettigheter i disse områdene.» Sitat slutt.

Det var det samme synspunktet som fiskeriministeren i den forrige regjeringen, Høyre-statsråd Svein Ludvigsen, hadde forfektet i 2004.

I dag er situasjonen den at både Fosen-dommen og Sannhets- og forsoningskommisjonen gjør både AP statsråd Helga Pedersen og Høyre statsråd Svein Ludvigsens ord til skamme.

Kyst- og fjordfiskerne i samiske områder har førsteretten til fiskeressursene. Dette er beskyttet både i norsk og internasjonal lovgivning og i konvensjoner Norge har ratifisert.

Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) ber om at Sametingets Plenum, med henvisning til Sannhets- og forsoningskommisjonen, behandler NOU 2008:5 på ny og krever at Stortinget behandler NOU i en ny proposisjon der Smith-utvalgets foreslåtte tiltak blir iverksatt.

Det er store avstander og vide områder som vil bli berørt, og naturligvis vil det medføre store naturinngrep, langt utover selve traseen for kraftlinjene. Det er bare å vise til de store naturødeleggelsene som vi har sett i forbindelse med allerede utbygde industrianlegg for vindkraft. Politikere, byråkrater og strømbaroner av ymse slag, snakker varmt om behovet for nye industriparker i uberørt natur for å avhjelpe den såkalte kraftkrisen i Norge. Det er derfor på tide å stille oss noen spørsmål når det gjelder kraftsituasjonen i Norge i dag.

Ifølge Statkraft har Norge allerede i dag et kraftoverskudd på 15 TWh (terrawattimer) i et normalår, noe som tilsvarer kraftbehovet til over 900 000 husstander.
Forskere ved NTNU har beregnet 23-24% gjennomsnittlig økning i kraftproduksjon dersom eksisterende vannkraftverk oppgraderes.
Statnett og forskerne ved NTNU mener altså at det ikke finnes kraftkrise i Norge.
Derfor bør man spørre seg om hvorfor Norge er i havnet i den prekære strømsituasjonen vi nå er inne i, med høye priser og tomme magasiner.
Det er her EUs tredje energimarkedspakke kommer inn i bildet.
Denne energimarkedspakken ble vedtatt av EU i 2009, og inneholder flere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Målet med pakken er å utnytte strømkapasiteten i EU på best mulig måte gjennom å skape et samlet marked for gass og elektrisitet i EU.
Etableringen av ACER (EU´s energibyrå) ble en realitet. For Norge betød det at man måtte gjøre endringer i energiloven og naturgassloven dersom man skulle inkluderes i EU´s energimarkedspakke.
Organet ACER skal sørge for at landene overholder forpliktelsene i denne energimarkedspakken
Acers uttalte mål er å tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene. Dette har igjen åpnet for markedskreftenes frie spillerom (New public management).
Dersom det oppstår uenigheter mellom ulike land som er omfattet av byrået, har ACER myndighet til å fatte vedtak. I Norge vil dette skje ved at det europeiske overvåkingsorganet ESA (Efta Surveillance Authority) kopierer vedtakene ACER gjør. ESAs beslutning sendes så over til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi (RME), og RME står helt fritt og kan ikke påvirkes av norske myndigheter.
90% av vår energi kommer fra vannkraft. I tillegg har man vindkraft og gasskraft.
Det er denne energiproduksjonen EU gjennom ACER har full kontroll over, uten at norske myndigheter kan gjøre noe fra eller til.
Ser man på NVEs prognoser i et 20-års perspektiv fra 2020 – 2040 har man følgende scenario;
I 2020 produserte Norge 156 TVh mens vi hadde et forbruk på 137 TVh, som gir et kraftoverskudd på 19 TVh. I 2040 er prognosen en produksjon på 182 TVh, mens stipulert forbruk er 163 TVh. Det vil også være et kraftoverskudd i 2040, tilsvarende 19 TVh. Og det uten å bygge et eneste nytt vindkraftanlegg frem mot 2040. Men det innebærer at Norge har full kontroll over sin egen kraftproduksjon. Forsyningssikkerheten av kraft i Finnmark trenger- ifølge Statnett ikke en ny 420 KVh-linje, det er vindkraftspekulantene som trenger linja. Monstermastene og kraftlinjene er planlagt å sy sammen de sju vindkraftprosjektene som per i dag ligger i søknadsbunken til NVE. Tre andre alternativ i Porsanger og flere i Måsøy er også under oppseiling. Flere midlertidig avsluttede søknader vil nok også dukke opp om 420 Kvh linja kommer. Dette vi føre med seg gigantiske naturinngrepFor reindriftsnæringa vil bygging av kraftlinjene og senere vindkraftanlegg være en katastrofe Det vil også medføre negative konsekvenser for all beitenæring. Fuglelivet vil bli sterkt berørt. Det har vi allerede sett der disse industrianleggene er etablert og i drift. Og hva vil en 420 KVh-kabel tvers over Porsangerfjorden har å si for livet i fjorden og fiskerinæringa i området? Det er det knappest noen som vet.
Det er på bakgrunn av dette norske energidebatten kommer, og som til tider er både uvirkelig og til dels forvrengt. Energibransjen og dets ekkokammer ønsker ikke debatt om de reelle energiproblemene i Norge, nemlig det liberaliserte kraftmarkedet og ønsket om å underordne Norge under EU – uten ny folkeavstemning. Det er bedre å argumentere med at energipolitikken skal redde kloden, enn å innrømme at milliardærenes investeringer i «klimatiltak» skal finansieres og subsidieres av folk flest.
vindkraft i Norge! Vi trenger lite ekstra elektrifisering i verdens grønneste land. Norske kommuner må skjære gjennom den meningsløse norske energipolitikken og stanse all utbygging av 

Hans Guttorm ble valgt til fylkestinget i 1995 av forløperen til SáB, Sápmelaš Álbmotlihttu/Samefolkets Liste. Det bør være mulig for samebevegelsens folk å etablere en liste til fylkestinget under samme forutsetninger og paraply som tidligere. Problemene mellom SáB og NSR har oppstått i forbindelse med Sametingsvalgene, men det må la seg gjøre å samarbeide i kommune-, fylkestings- og eventuelt Stortingsvalg. Men det må ikke starte med at noen forsøker å omskrive historien om fylkestingsvalgene eller for den saks skyld samebevegelsen. Det er også viktig å huske at det partipolitiske i samebevegelsen startet med dannelsen av samelister til kommune og fylkestingsvalg. NSR var en kulturpolitisk organisasjon med folk fra alle politiske avskygninger som medlemmer. Den linja ble brutt ved Sametingsvalgene i 1989 og endte opp med splittelse av NSR. IKarasjok endte splittelsen opp med blant annet flere nominasjonsmøter og Hans Guttorm stilte som toppkandidat for Sápmelaš Álbmotlihttu og ble innvalgt. Nå befinner det samiske samfunnet seg i en særlig sårbar situasjon med fiender på alle kanter. Da må våre politiske ledere som fortsatt mener de representerer den opprinnelige Samebevegelsen ta ansvar og gjennom samarbeid sikre samisk representasjon i regionale og nasjonale politiske organer.

iverksatt arbeid med handlingsplaner mot vold og overgrep. Det gjøres grep for å forbygge vold og overgrep, og det er bra at det samiske samfunnet er på banen og at temaet debatteres.

Sist fredag holdt AP og SP-kvinnene et seminar på Stortinget om vold i nære relasjoner, hvor også jeg var invitert.

Det var representanter for politiet, tidligere justisministre, stortingspolitikere, krisesentre, barnehus, Minotenk, Sanitetskvinnene, Alternativ til vold og JURK. Det var et bredt spekter. Den eneste samiske representanten som var der, var jeg.
Masse bra ting kom frem og ble diskutert; skole, barnehage, krisesenter, helse/psykisk helse og mange flere problemstillinger. Men; ingenting om det samiske, før jeg tok ordet! Alle hørte hva som ble sagt, alle tok det til seg og tilbakemeldingene var udelt positive. Det jeg reagerte på, var kunnskapsløsheten.
De visste ikke!
Det er faktisk slik at det samiske samfunnet lever i en norsk virkelighet. Og den norske virkeligheten er kunnskapsløs og historieløs. Det må vi gjøre noe med! Det samiske må i førersetet.
Vi trenger handling - ikke ord!
Det at det eneste samiske krisesenteret i Karasjok, med samiskspråklig kompetanse ble nedlagt i 2019. Løsningene har vært å sende barn og kvinner som trenger akutt krisehjelp til Hammerfest. I denne sammenhengen er det viktig å huske;
Der hvor kvinner trenger krisehjelp er det også barn som trenger det.
Et virkemiddel er å gjenreise et krisesentertilbud i de samiske områdene. Representanten for krisesenteret i Asker og Bærum, sa på seminaret at mye også har forandret seg under og etter pandemien. De når ikke ut til de som trenger hjelp og det er barn som lider.
Politisk lederskap betyr noe. Derfor er det så viktig at dette forumet får bredest mulig samisk representasjon. Mange handlingsplaner lages og legges så i skuffen. Handlingsplanen mot vold og overgrep kan ikke være en av dem.
Vi må nå vise, ikke bare gode intensjoner, men vi sette handling i fokus.

Sametingets Handlingsplan mot samehets

                                          Barns rettssikkerhet

Samefolkets Parti vil her henvise til FN`s barnekonvensjon og hvor viktig det er at alle som arbeider med barn skal ha et godt kjennskap til konvensjonen og dens innhold og at konvensjonens intensjoner og artikler etterfølges.

Mediebildet viser til flere saker som berører samiske barns rettigheter og det å få frihet til å vokse opp som samer. Her nevner vi saker som omhandler opplæring, barnevern og diskriminering og rasisme.

Samefolkets Parti vil også sette søkelys på hvilke fritidstilbud og møteplasser samiske barn har og hvordan disse kan styrkes.

Daværende barneombud, Reidar Hjermann uttalte i 2009 at det kanskje er lettere å vokse opp som same i Oslo enn i de samiske kjerneområdene. Dette sier litt om kunnskapsløsheten norske institusjoner har om samiske forhold.

For 30 år siden var det vi som kjempet for at våre barn skulle få undervisning på samisk. I dag opplever samiske foreldre det samme problemet. Jeg viser her til Samefolkets Parti`s spørsmål til Rådet, som viser at problematikken er like aktuell i dag. Nå må samiske barns rettigheter, som er nedfelt i norske lover og internasjonale konvensjoner, bli ivaretatt.

Spørsmål til Rådet 14.06 22

Barnekonvensjonens artikkel 3 og artikkel 12 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Skolen har intervjuet dette barnet og er enig i at hun oppfyller kravene og er motivert for undervisning i samisk. Barnet har vært på en hospitering og hadde en veldig positiv utvikling i hospiteringsuken og etterpå. Hun bruker språket mer og gleder seg til neste gang hun skal på hospitering.

Foreldrene er slitne og uttrykker at det er utrolig leit at de må ta - og stå alene i denne kampen!

Samefolkets Parti`s spørsmål til Rådet er som følger:

Hvordan kan Rådet gå inn i denne saken med den aktuelle skolen og andre skoler utenfor forvaltningsområdet og yte adekvat hjelp?

Norsk barnevern har liten eller ingen kunnskap om samisk språk og kultur. Samiske foreldre møter i dag et barnevern som ikke er i stand til å ivareta samiske barns rett til å vokse opp med samisk språk og kultur og som ikke har vært, eller er, bevisst nok på å bevare barnets kulturelle bakgrunn og språk.

For samiske foreldre, som blir involvert i barnevernet og som da allerede er i en sårbar situasjon, er det vanskelig å sette seg inn i hvilke rettigheter man har og klare å fronte disse. Når barnevernet i tillegg bruker tvang som «riset bak speilet» står man ganske maktesløse.

Jeg ble bedt om å gå inn som støtte for en samisk far som sto alene igjen med omsorgen for sine barn. Far sa til meg at han følte det var «to mot en» og ryggen var bøyd.

Jeg kom inn som støtte for far og opplevde et barnevern som hadde null kompetanse om det samiske. De første møtene ble brukt til bevisstgjøring av de ansatte. Misforståelser ble ryddet opp i og ting kom på plass.

Det ble etter hvert nødvendig å få på plass en samisk kompetansegruppe til støtte for far. Vår opplevelse av barnevernet var at de hadde vært lite forståelsesfulle i møte med far og samisk kultur.

Ingen adekvate hjelpetiltak ble satt inn før jeg kom inn i saken. Ett av barnevernets viktigste oppgaver er å sørge for at barn får rett hjelp til rett tid. Det er også problematisk at det er lite eller mangelfull dokumentasjon av barnevernets vurderinger. Selv om barnevernet helt klart sa at deres oppgave ikke var å skille barn og far, opplevde vi at det var det de jobbet mot. Det er særdeles problematisk at samisk far og hans situasjon ikke blir møtt med en fullverdig forståelse. I tillegg må det sies at ved å fjerne barn fra samisk far, vil medføre at barnet blir plassert i et hjem med norsk kultur. Et norsk hjem med tilsvarende mangel på samisk kulturkompetanse.

Den samiske kulturkompetansen må vektlegges og ansatte i barnevernstjenesten må kurses i dette. I tillegg må det inkorporeres i barnevernsutdanningen.

Det er alvorlig at barnevernstjenesten, som en utøver av norske myndigheters barnevernspolitikk, ser ut til å ha gjenopptatt en aktiv fornorskende politikk, mange år etter at denne skulle vært avsluttet.

Den skeive kampen startet ikke sommeren 1969. Kvinnekampen begynte ikke med Sufragettene. Kampen mot kolonimakta begynte ikke med Elsa Laula Renberg. Kampen for sexarbeidernes vilkår begynte ikke med Christian Krogh.

Kampene er like gammel som undertrykkinga av kvinner og kvinnekroppen.
Vi støtter at kvinner skal få vern i særskilte situasjoner. Vi støtter at noen blir kvinner gjennom andre reiser enn det normative.
Gjennom historien har det vært mange variasjoner av praksis, språk og forhold til familiestrukturer, seksualitet og kjønn, og historisk har dette vært en av kolonistene sine mange krigføringsarenaer for å eliminere urfolkskultur. Vi vet at mange urfolkssamfunn har operert og fortsatt opererer med flere kjønnskategorier enn mann og kvinne, familiestrukturer som ikke samsvarer med kjernefamilien og likestilling mellom skeive og heterofile forhold.

I Samefolkets Parti ønsker vi et samfunn basert på likeverd og solidaritet, der respekt mellom kulturer og kulturelle forskjeller må være et ledende prinsipp på hvordan vi organiserer livet, både sosialt og politisk.Til lykke med dagen og med ønske om samhold i et inkluderende samfunn.
Lihkku beivviin!

Statens forvaltning av laksefiske må granskes

Samefolkets Parti mener at den statlige forvaltningen av både sjølaksefisket og fisket i Tana-vassdraget må granskes. Og her må Sametinget følge opp de initiativ som er tatt for en slik gransking.

Den statlige forvaltningen har fullstendig neglisjert tradisjonell kunnskap, men har i stedet innført sterke begrensninger i lokalbefolkningens fiskerett. Sjølaksefisket er nærmest utradert, bare et fåtall får drive dette tradisjonelle fisket i dag.

Fiske etter laks i sjø og elv er en av grunnpilarene i samisk kultur. Dette er en viktig næring for folk i fjord- og kystområder, og den sikrer bosetting og trivsel i samiske bygder som bruker elv og sjø for å skaffe seg et levebrød.

I nyere tid har stadig flere ytre forhold bidratt til en sterkere belastning på villaksen. Ikke minst er det grunn til å tro at lakseoppdrett har hatt en svært negativ virkning. Det samme gjelder et stadig sterkere turistfiske og bifangst av laks fra den havgående flåte. Lokalbefolkningen har hatt liten eller ingen innflytelse på denne nye trusselen mot villaksen.

Nytt landsstyre i Sámeálbmot Bellodat/ Samefolkets Parti

Sámeálbmot Bellodat/ Samefolkets Parti har avholdt landsstyremøte og valgseminar i Karasjok 18-20. juni, og valgt nytt landsstyre.

Program for SaB/SfPs 16 ordinære landsmøte i Karasjok 18 - 20. juni 2021. Landsmøtet avholdes på SápmiKo, Jeagilvármáđii 54. Samtlige delegater og seminardeltakere skal bo på Karasjok Camping.

16:00 - 16:30 Sak 1 Konstituering av landsmøtet

• Godkjenning av delegater

Forslag til vedtak: Delegatfullmakter godkjennes

• Valg av 2 møteledere
• Valg av 2 sekretærer
• Valg av 2 protokollunderskrivere
• Valg av tellekorps på 3
• Valg av redaksjonskomite
• Fremlegging av resolusjonsforslag

16:30 - 16:45 Sak 2 Godkjenne innkalling saksliste og dagsorden

Forslag til vedtak: innkalling, saksliste og dagsorden godkjennes

16:45 - 18:00 Sak 3 Årsberetning 2019 og 2020

Forslag til vedtak: 2019 og 2020 godkjennes

18:00 - 18:15 Pause

18:15 - 19:00 Sak 4 Regnskap 2019 - 2020

Forslag til vedtak: Rekneskap 2019 og 2020 godkjennes

19:45 - 19:15 Sak 5 Medlemskontingent

19:15 - 20:00 Sak 6 Handlingsplan og budsjett

Forslag til vedtak: Landsmøtet gir fullmakt til styret og behandle handlingsplan og budsjett.

Lørdag 19. juni

09:00 - 16:00 Valgseminar (eget program).

16:00 - 17:00 Pause

17:00 - 18:00 Sak 7 behandling av resolusjonsforslag

Søndag 20. juni

09:00 - 10:30 Sak 8 Valgprogram 2021

10:30 - 11:30 Sak 9 Valg

11:30 Avslutning og lunsj 

Styreleders ansvar for kritikkverdige forhold ved Samisk Hus i Oslo

Vi viser til leserinnlegg i Ságat i dag 15.06.2021. Her forsøker forfatterne å tåkelegge det saken dreier seg om.

Saken gjelder mistillit til styreleder med bakgrunn i en rekke uakseptable forhold rundt økonomistyring i Samisk Hus og kritikk fra brukerne av huset. Brukerne snakker om ukultur og noen snakker i media om trakassering som skal ha skjedd i tilknytning til Samisk Hus.

Leserinnlegget avslører i klartekst hvor kimen til trakassering og person karakteristikker ligger.

Innlegget latterliggjør representantene fra Oslo Samefolkets Parti som møtte på generalforsamlingen i egenskap av aksjeeiere. En av disse har angivelig ankommet «flybåren» til Oslo med aksjeloven i dokumentmappa. Ann Finbog blir utsatt for et rent karakterdrap og betegnes som både «frekk og umoralsk».

Underskriverne av leserinnlegget viser ingen vilje til samarbeid om å rydde opp i det som brukerne av huset betegner som en ukultur. Hele innlegget dreier seg om å ta vekk fokus fra det saken gjelder, nemlig brudd på aksjeloven og økonomiske disposisjoner som kan rammes av straffeloven. Vi tar kritikken fra brukerne på alvor og vi tar på alvor at vi representerer et aksjeselskap både i styre og generalforsamling.

Vi skylder brukerne av huset å gi dem et bedre tilbud, vi skylder det samiske samfunnet å rydde opp i uakseptable forhold rundt en institusjon som skal være et felles møtested for oss alle.

Kárášjohka 16.06.2021.
Ann Finbog, leder Oslo SáB/SfP
Birger Nymo, styremedlem Sámi Viessu/Samisk Hus Oslo AS
Bjarne Store-Jakobsen, repr. i generalforsamling for aksjonær Oslo SáB/SfP. 

Unjarga SáB/ Nesseby SfP

Mielláhttučoahkkin vuossárgga geassemanu 14. b. ráđđevisttis, vuollin čoahkkinlánjas, d: 18:00. 

Konsultasjon - er det nå vi skal heve glasset?

Stortinget har i dag vedtatt å lovfeste plikten til å konsultere Sametinget og berørte samiske interessenter i saker som kan påvirke samiske interesser. Denne plikten gjelder både for stat, kommune og fylkeskommune.